Planene fremover

Selv om en skulle tro det var umulig, vil det bli færre oppdateringer på bloggen fremover. Grunnen er FERIE! Vel, det er ihvertfall snart ferie. Til helgen (lørdag 15 oktober), reiser vi på leirskole. Vi er ca 15 barn og nesten like mange voksne som skal legge ut på den lange ferden mot Mahajanga. Der skal vi være en uke og gjøre mye forskjellig. Det bor en norsk misjonærfamilie der, datteren deres går i 2kl her på DNS. Hva de forskjellige aktiviteten er vet jeg ikke. Det fordi jeg er hverken elev, forelder eller lærer, derfor er vi ettåringer de som får sist beskjed om ting. Men, jeg er lykkelig uvitende og venter spent på det som liger foran. Som sørlandsjente må jeg innrømme at jeg savner havet svært her jeg bor midt i landet. Savner å sitte ved sjøen og høre bølgene rulle frem og tilbake. Ikke minst savner jeg lukten!

Etter leirskolen blir det høstferie. Da er planen for Sindre, Karianne og meg Isle Saint Marie eller Skjørøverøya som den kalles. En vakker øy på østkysten av denne eksotiske perlen vi bor på. Der skal vi leve i sus og dus på jakt etter en etterlengetet brunfarge. Vi har store forventninger til ferien vår, selv om vi ikke har planlagt noe egentlig:) Jaja, det går så bra så..

Hvorfor slutte etter to uker med med saltvann i nesa, ikke no grunn til det. Heldige meg skal på hjemmeskole uken etter ferien. At det blir tre dager med bilkjøring i strekk er ingen hindring. Jeg skal til TULEAR! Gleder meg til det også. Egentlig blir dette bare en liten skryteartikkel, men jeg unner meg det.


La meg forklare kartet. Den røde streken viser de to første dagene. Da reiser vi første til Tana hvor vi overnatter. Dagen ettrpå reiser vi 12-13 timer, før vi er fremme i Mahajanga. Så er det den lysegrønne fargen. Den viser vår vei til Isle Saint Marie hvor vi skal tilbringe høstferien. Den turkise streken viser turen tilbake til Antsirabè. Dagen etter reiser jeg antageligvis til Tulear. Jepp, så sånn blir mitt liv fremover. Håper alt går bra og at alt går etter planen.


Hovedbudskapet i teksten er at dere ikke kommer til å høre så mye fra meg fremover, håper dere overlever. Hvis jeg finner en data med internett på min vei kan det jo hende det dukker opp noe, men jeg ville ikke satset livet på det.

Ok, snakkes!