Ranomafana

Rett nedenfor skolen vår ligger det et vann, det heter "Ranomafana". "Rano" betyr vann, mens "mafana" betyr varmt. Navnet kommer av de vame kildene som er det. Det er litt sånn kurbader og lignende her, men jeg tror ikke det er er noe vi vazahaer ønsker å dyppe åres legemer i.
Ihvertfall, rundt vannet er det en grusvei. Det er den faste gåturen mange her på tunet tar en gang iblant. Her om dagen gikk jeg og Annelise fra fredskorpset samme ruten, vi ble så oppgitt over all søpla! Annelise er med i et samarbeid mellom Stavanger kommune og Antsirabe, hun skl være her i 1 1/2 år. Hun er miljø og kjemi ingeniør. En av oppgavene hennes her skal være å prøve å rydde opp i dette vannet. De skal begynne å ta prøver om et par uker, da kommer det flere fra Norge for å hjelpe til.
Det at vannet er veldig skittent hindrer ikke folk i å bruke det. Her fisker de, vasker klær, plukker planter, vasker seg selv og det mens kuene tulser rundt over alt. Mange har ikke noe annet valg enn å bruke dette vannet, de har ikke noe alternativ. Det er rart å se når en kommer fra et land der man er vant til å tappe ubegrensede mengder rent vann gjennom springen. Vi er heller ikke vant til å stå dag ut og dag inn å skure klær i samme vannet som dyrene gjør fra seg. Da vi gikk rundt der så vo goså mange avløp som førte rett ut i vannet. Den ene bekken var helt svart av noe som lignet olje. Her ser dere noen som holder på med den daglige klesvaksen. Da er både stor og små i full gang.

En ser mye trist når man går rundt i byen. Mange fattige og skitne mennesker som med bedende blikk spør etter mat eller pemger. Det er ikke bare lett å bo i et fattig land, jeg føler ofte på hvor urettferdig mye er. Hvorfor var jeg så heldig å bli født i Norge, ha en god familie og samtidig få nesten alt jeg ønsker meg. Det er noen dager en kjenner at en ikke orker å gå utenfor porten, men til slutt må man alltid ut igjen og møte alt. Det nytter ikke å stenge seg inne. Heldigvis er det ikke søpla og fattigdommen som danner hovedinntrykket. Det er gleden og gjestfriheten folket viser tross all motgang og ikke minst den slående vakre naturen som er her.