korsang i kirken

Maria og meg før vi gikk inn i kirka. Maria er kjempeflink i norsk og en fantastisk bra person, veldig glad for at jeg har møtt henne:)

I dag skulle vi egentlig vi reise til Ihosy, men reiser i morgen tidlig i stedet. Jeg hadde derfor glemt at koret vårt "Normal Gospel" skulle synge i ei kirke i dag. Det ble litt stress før vi endelig kom til kirka. Koret til kirka har 15 års jubileum og derfor var det fest. Uansett, da vi kom frem klokken ti, da det egentlig skulle begynne, hadde ikke presten kommet enda... Sånne ting skjer ikke i Norge, men her skjer det ganske ofte i grunnen. Ihvertfall var klokken nesten elleve da vi kunne gå inn i den stappfulle kirken. Men det var ikke bare bare å gå inn, det var så varmt! Ganske lita kirke, lavt under taket og ingen vinduer, bare små luftehull av ubetydeilg virkning. Vi satt å vifta febrilsk med sangarkene for ikke å forgå. Etter første sangen kom talen, da var det bare å gå ut. Det er normalt her, heldigvis er det lov siden en gudtsjtjenste alltid varer tre timer. Utenfor kirkene her er det ofte boder hvor de selger godterier og andre forfriskninger, ganske genialt i grunnen. Det gjør det litt mer attraktivt for ungene også.

Da vi skulle starte med andre sangen hadde store deler av koret vårt allerede gått fordi alt var så forsinket, nei, vi gjorde nok ikke akkurat et fantastisk inntrykk i dag.. Jaja, ikke så farlig. Da sangen var ferdig var det kollekt, og etter den gikk vi. Det er lov, du får lov til å gå etter at du har gitt penger. Greit for meg, jeg var sååååå varm og mistenkelig lik en tomat i trynet. Det var fantastisk deilig å komme ut da ja:) Bildet er av kirka, rett før vi skal inn, lite visste vi om varmen og den dårlige lufta som snart skulle slå imot oss.

Resten av dagen spilte vi volley, i tre timer som vanlig, elsker volley! Kvelden har vi brukt på snakking, spising og psykisk klargjøring av Ihosy-turen. Har aldri vært i Ihosy, så jeg geder meg! Blir desverre ingen aktiviteter her da denne uka, men det overlever dere vel, hehe. Samme gjelder mail, jeg blir ikke å få tak i denne uka. Vel, da snakkes vi!

Lørdag

Her ser dere Merethe, Jenny og meg på den fisefine restauranten "Le Trianon", vel den er ikke finesfin, men det er ikke akkurat der den normale gasseren henger. Her gikk vi altså å spiste kvelds på lørdag, alle iført skjørt og store smil. Det ble god mat og til og med dessert, uheldigvis hadde de ikke nok sjokolade mousse til oss alle...
Tidligere på dagen gikk vi på markedet, så langt inni som mulig. Der var de ikke fullt så vant til at hvitinger kom tuslende. Vårt mål for turen var å kjøpe sukkerrør og vi gikk derfor til innkjøp av to stooooore kniver. Man må jo ha skikkelige redskaper! Vi fant ikke sukkerør, men knivene gjorde opp for den lange turen blant alle slags grønnsaker, tørka fisk og innvollene som dingler rundt omkring i bodene. Kan jo kanskje nevne at det var lørdagsmarkedet vi gikk på, på en lørdag. Lover deg, da er det sinnsykt med mennesker der. Folk som kjøper, pruter og ikke minst selger alt mellom himmel og jord. Det er i grunnen kjempegøy å gå rundt å se på livet. De fleste synes også det er stas når det kommer noen hvitinger og slår av en liten prat på gassisk, det er ikke mye som skal til for å gjøre inntrykk.
Ettter å ha fyllt magesekken med delikatesser fra det gassiske/franske kjøkkenet gikk vi oss en tur langs avenuen. Vi satt oss på en benk og studerte folkelivet mens maten sakte men sikkert sank ned på plass. Det ble en kjempefin kveld som absolutt vil bli gjentatt.

neste år = LONDON!!!

Ja, det er sant! Neste år skal jeg jobbe og bo i Lonodon. De som kjenner meg vet at jeg har vært svak for landet og dets aksent over lang tid. Jobben er som i år ettåring for NMS. Jeg skal jobbe i et team med fire andre nordmenn. Jeg er veldig veldig spent og ser veldig frem til det.

Som mange vet har jeg prøvd hardt på å få bli her på Madagaskar enda ett år. Jeg trives godt her og har veldig lyst til å fortsette arbeidet på fattigskolen, men det var ikke så lett å få fortsette. Etter noen mailer med NMS spurte de om jeg var interessert i London, og det er jeg jo, så jeg sa ja:) Vel, da blir det London, og jeg er veldig fornøyd, men det blir forferdelig trist å forlate alle her. Heldigvis har jeg ganske lenge igjen.

Tiden går

Nå har det gått noen dager siden forrige oppdatering, grunnene er mange, men det er det kjedelig å gå inn på. I grunnen er det ikke så mye som har skjedd, dagene har i grunnen gått sin vante gang og det har vært ganske så deilig. Vi har hatt kor, gått på markedet, spist på restaurant, spilt volley og gått på maredet igjen. Vi liker oss der. Merethe, Jenny og jeg gikk rundt på det store markedet (tsena asabotsy) i tre timer her om dagen. Det var moro, gikk plasser vi aldri hadde vært før. Merethe hadde virkelig storshopping. Det ble vaffeljern( se bildet), genser, sko og ikke minst sukkerrør. Det var noe hushjelen vår mente var veldig morsom, hun kalte oss unger og lo som bare det da vi satt og tygga på det bambuslignende røret, Det var første gang jeg smakte sukkerrør, det var skikkelig godt!

Jeg har det veldig bra for tiden jeg, men gruer meg veldig til Merethe reiser, det blir fryktelig trist. Det som er bra er at dagen etter at hun har reist kommer mamma, pappa og søstera mi, Monica. Det blir stas det:) Det er bare ti dager til de er her!
På søndag (eller mandag) reiser jeg og Merethe til Ihosy, der skal vi på hjemmeskole til familien Küspert, det blir bra. Da skal jeg være lærer, hehe, det blir moro. Så, neste uke blir det dødt her på bloggen, håper dere overlever!.

Dagen i dag

Har fått noen positive tilbakemeldinger på at det ofte er no nytt her, da blir jeg veldig glad. Vil gjerne prøve å holde oppe effektiviteten så jeg skriver litt i dag også. Det har egentlig ikke skjedd noe unormalt, dagen har faktisk vært veldig normal. Den startet med vanlig frokost, dvs yoghurt. Etter det gikk jeg mot fattigskolen. Jeg var ikke kommer langt nedi gata før jeg hørte noen barnestemmer rope etter meg. Da var det noen av gutta i klassen som gjemte seg bak trærne nedover. Jeg sprang etter dem, alltid populært det, både for dem og den normale gasseren på gata. Blir alltid godt mottatt av ungene når jeg kommer. Pleier å sitte der med de til skolen starter, de er så herlige! I det siste har jeg begynt å få selskap på vei hjem også. De tar meg i hånda og så rusler vi hjemover sammen, det er så koselig, gruer meg fælt til å flytte fra dem.

Etter fattigskolen var det tid for å ha engelsk med småtrinnet, alltid like moro. Det er den eneste faste timen jeg har i uka, så jeg prøver å gjøre den bra. Resten av skoledagen fløy avsted.
Klokken to hadde jeg møte med han som skal være sjåfør for meg og familien i påska, nå er det ikke lenge til de kommer!! Etter det gikk jeg og Merethe for å fylle kjøleskapet, og fullt ble det:) Da det var gjort var det speider. Der fikk de i oppgave å lage bål og koke vann for å få et merke, veldig populært. Gøy med speider!

Nå sitter jeg her, og dette var en vanlig dag i livet mitt på Madagasker.

Her ser dere en av de mange herlige ungene jeg er sp heldige å få jobbe med tre dager i uka:)

Se så fiiiint!!

Vil bare vise dere hvor fint jeg har det her! Tok dette på vei ned fra Tritriva, kanskje skjønner folk at jeg ikke savner snøen no særlig:)

Barskinger møter barskinger

La meg fortelle litt mer om vår tur til Tritriva, det var vel egentlig det morsomste. Da vi sto på toppen så vi på veien laaangt der nede at veien var full av mennesker. Vi tenkte ikke så mye over det i grunnen. Det var da vi var klare for hjemturen at vi fikk høre at det var soldater på jogge/gåtur som kom mot oss, det var kjempemange! Vi tipper på en tre-fire hundre, det var helt sinnsykt! De kom imot oss på den dårligste delen av veien hvor vi ikke kunne sykle fort og de dekka hele grusveien. Da vi så dem komme mot oss var vi ikke helt sikre på om vi skulle gjemme oss, sykle eller bare stå fint på siden. Merethe var veldig for det første forslaget, men det var i grunnen ingen steder vi kunne gjemme oss. Vi bestemte oss for å hoppe i det, ta tyren ved hornene, jeg først. Litt småredd og ustø på den rullende grusen nærmet vi oss soldatgjengen. Ja du kan tro det ble oppstyr da de tre hvite jentene var midt inni soldatgjengen. Det var applaus og "mon cherie" fra alle kanter, det var ikke bare varmen som laga rødfargen i ansiktet da nei. Heldige meg fikk åpen vei, alle gikk pent til side mens de klappa og hilste. Jeg lå litt foran de andre og derfor ble ikke de sett med en gang. Alle soldatene snudde seg etter den første hvitingen og så ikke at det kom to til, hehe, det tok litt tid for dem å komme gjennom mengden av barske gassere ja, hehe. Lover dere, dette kommer vi alltid til å huske, det må i grunnen bare oppleves.
Her ser dere den sportye jentetrioen som la ut på tur på lørdag (i går). Bildet ble tatt da vi endelig hadde nådd toppen og kunne ta frem nistepakkene og kunne ta en velfortjentpause under trærne.

Høydetrening

I dag var det tid for litt ekstra hard trening, med faktor 30, stor vannflaske og sykler la vi ut på vår ekspedisjon, Lac Tritriva! Dere har sikkert lest på Sindres blogg, der finner dere flere bilder derfra og mer info om plassen, så slipper jeg å skrive så mye.
De utvalgte til denne store styrkeprøven var Merethe, meg og Jenny, som er besøkende datter og medlem av familien Johanssen. Det var rundt klokken ni at vi satte oss på syklene og raste avsted, hvor lang tid vi brukte opp trenger vi ikke å gå inn på, jeg kan si: laaaaaaange oppoverbakker. De som følger litt med på det jeg skriver vet jo litt om vårt forhold til trening og kan dermed regne seg frem til at det tok en stund:) Men, vi var bestemt på en kosetur, ikke sånn pes pes. Det er jo litt vanskelig å bare kose seg når sola steiker nådeløst ned på oss der vi tråkker slitne oppover grusbakkene for å se på et vann vi ikke kan bade i. Men, vi klarte det og vi er veeeldig stolte, jeg er ihvertfall det! En annen ting er den fantastiske naturen og ikke minst utsikten da vi endelig kunne parkere syklene og slenge oss i skyggen på toppen.
Det at det var spekket med oppoverbakker mot fjellet gjør jo hjemturen nokså grei, da suste vi avsted og så skikkelig spreke ut. Da vi kom tilbake til tunet var det ubeskrivelig godt med en kald dusj, en liten høneblund og litt firkløver som premie, lenge leve norsk sjokolade!

Sooool!

Som alle vet så har Madagaskar klengenavnet "solskinnsøya". Vel, i dag hadde vi tenkt å dra litt nytte av sola og få litt farge på våre hvite kropper. Etter litt overtalelse fra min side gikk vi bort på hotell Thermes for å teste ut solsengene og bassenget. Det var deilig å ligge der å kjenne varmen og ikke minst stupe ut i det kalde vannet, herlig! Det var ikke så lenge vi lå der til bruning, kanskje to timer, men farge ble det!! Merethe var knallrød allerede da vi gik derfra, dere kan jo tenke deg hvordan hun ser ut nå. Kloke meg tenkte at jeg er jo vant til sol, trenger ikke såååå mye solkrem, tok feil jeg... Begge to er nå helt ufattelig røde og jeg kan love deg at det er ganske smertefullt å sitte å skrive. Det er helst fremsiden som har fått lide, ryggen skal vi svi en annen dag:)

Ellers har vi vært flinke i dag, vi har spilt volley. Merethe spilte vel to timer og jeg tre. Det som var litt ille i dag var at det aldri ble overskyet slik det pleier, så vi spilte i steikende sol. Det var så varmt!! Fikk nok forbrent noen kalorier ja. I morgen så fortsetter vi vår aktive hverdag med sykkeltur til Tritriva. Det er ganske langt og ganske så mange oppoverbbakker, jaaa! Skal fortelle mer om det i morgen. Til da, ha det bra!

Basket på tunet

Det er i grunnen mest volleyball det går i her på tunet, ihvertfall som jeg er med på. Men av og til så er gutta her og spiller basket, for eksempel med Rado som er misjonær. I dag skulle de det og jeg tenkte at da vil jeg ta bilde! Fant fort ut at det er veldig vanskelig å ta bilder av folk som løper rundt og hopper i ett sett, nei det ble ikke mange blinkskuddene akkurat. I det jeg hadde trykke på knappen var de for lengst på bakken igjen.
I morgen er det volley, da kan jeg også få letta litt på skinka, det har jeg godt av. Trøster meg med at alle de som ikke kjenner meg så godt har et inntrykk av at jeg er ganske så sporty, det tar jeg virkelig til meg som et kompliment, hehe:) Heldigvis er vi to av samme slag her fo tiden, i love you merethe!

Skal prøve å ta litt bilder fra volleyen i morgen. Ellers er planen for morgendagen fattigskole og kanskje en tur på et eller annet hotell for å jobbe videre med rødfargen til Merethe.

Merethes utvalgte

Her er noen av bildene Merethe tok da hun var i Fandriana, jeg gikk virkelig glipp av noe ser jeg nå. Det er mye fint å se her på Madagaskar! ( Det var mens Merethe tok disse bildene at hun fikk den fine farge, en liten rettelse, hun hadde IKKE solkrem )

Hvit hud + sol = tomat!

Her ser dere åssen Merethe så ut da hun kom tilbake fra Fandriana. Hun gikk seg en laaang tur, selvfølgelig uten nok solkrem, hehe. Sånn går det når ikke jeg er i nærheten for å mase på henne.
Hun har tatt mange fine bilder, dere skal få se noen av dem.

Dagen min i dag har bestått av fattigskolen, kor, kveldsmat hos familien Johanssen og en liten spasertur langs hovedgata her i Antsirabe. Får nesten litt hjemlengsel av å gå der og det er ikke på grunn av palmene. Det er rånegata hvor bilene brifer med både bil og anlegg, just som i Lyngdal:)

Rusleturer

Det er ofte vi her på tunet føler for trangen til å strekke på beina også utenfor tunet. Noen står opp med solen for å få litt fred og ro samtidig som det bilr en god start på dagen. Andre (som meg) liker å tusle lags gatene når mørket har falt over byen og gatene er litt mer folketomme. Vil du gå tur på dagen så er det varmt, mange tiggere og ikke minst pusse pousse menn som gjerne tar deg en tur for noen småpenger. Spaserturer her kan ikke sammenlignes med turer hjemme. Jeg kommer til å både være glad og trist når jeg kommer hjem og alltid får gå i fred.
Bildet er av meg og Martha, norges siste internatbarn på madagaskar. Vi går ofte en tur sammen, det er så koselig det. Martha går i tiende klasse og er en av mine mange småsøsken her på tunet:)

Fandriana og litt mer

Det er tirsdag morgen, internett er svært så ustabilt etter tordenvær på søndag. Tordenvær i Norge kan ikke måle seg med tordenvær her, det er sikkert. Uansett, jeg kom til Antsirabè i går, uten Merethe... Hun fant seg en gammel flamme og klarte ikke å reise, neida:) Vi var der bare fra lørdag, så hun følte for å være der litt lengre siden hun bodde der seks måneder i fjor. Jeg har jo en jobb å gjøre her, så jeg dro. Vet ikke om hun kommer i dag eller i morgen. Hun har kameraet mitt, så det får bli litt bilder når hun kommer.

Tiden går veldig fort nå! Det er jo bare litt over tre måneder til jeg reiser, det er ikke lenge. Tiden kommer til å suse avsted. Nå er Merethe her, degen etter at hun har reist kommer mor,far og søster, hurra! De blir her i tre uker, da blir det noe reising. Etter det reiser jeg til Mahajanga for igjen å prøve lykken når det gjelder turnè med Shalom båten. Så kommer 17 mai, med det følger det mye jobb. Etter 17 mai er det jo bare avslutninger og pakking før tunet tømmes for folk 20 Juni, TRIST! Jeg reiser ikke 20 juni, har ikke helt bestemt meg for når enda, liker å få skikkelige avslutninger. Dessuten har jeg bursdag 29, hadde jo vært gøy å feiret den her, så vi får se.

Nå må jeg gå å gjøre noe fornuftig:)

Minner

Siden Merethe tok plass ved siden av meg i dobbeltsenga har det blitt mye mimring. Etter tre år på internatskole er det mange morsomme historier som sitter igjen. Det har blitt mange sene kvelder og mye latter. Koselig å ha noen i leiligheten etter at Karianne dro i desember.
Dagene har også blitt fylt med shopping på markedet, kor og volleyball. I dag, om 20 min, reiser vi til Fandriana. Det skal jeg få ta en del i Merethe's minner. Det var der hun bodde i fjor da hun gikk på Hald. I år er det fire jenter der, så det blir en skikkelig jentegjeng nå. Skal nok fortelle dere åssen det ble:)

Vi får sitte på med Anders Rønningen i dag, men på veien tilbake blir det taxi-brousse, herlig! Hehe, det er ganske moro egentlig da.

Da kommer det mer om noen dager!

Jobben min

Har lenge sagt at jeg skal skrive litt om den nye jobben, men det har jeg ikke gjort enda. Tenkte jeg skulle skulle skrive litt nå, bare sånn så folk vet hva jeg gjør for tiden. Jeg jobber altså på fattigskolen, der jobber jeg sammen med noen gassiske damer og den norkse misjonæren Laila Razakandriana. Det er en skole med litt forskjellige tilbud, men der hvor jeg er med går det ut på lese og skrive opplæring + bibelundervisning for fattige. Her snakker vi virkelig fattige, de som ikke har råd til å gå på skole og mange av dem er tiggere. Det er barn i alle aldre, den minste er vel tre år, mens de eldste er 17. Når de blir 18 går de over i voksenklassen. Arbeidet drives av FLM (fiangonana lotherana malagasy) som er kirken og NMS, det blir drevet av støtte fra Norge (så det er bare til å være med å gi, hehe).

Min jobb her er litt udefinerbar, jeg er den som kommer litt før og leker med ungene. Sitter der med de og venter på at det skal starte, de er veldig glade i sisten. Det er ikke ofte de får en vazahajente løpende etter seg, hehe. I klasserommet er jobben min å dele ut ark, farger og hjelpe dem med å lime inn arkene i kladdebøkene deres. Ellers så lager jeg grimaser, får dem til å le og så går jeg rundt og ser på tegningene deres og sier: "tsara be, mahay ianao!" Som betyr "veldig bra, så flink du er!". Jeg er ikke så himla flink i gassisk, men det er ikke så farlig når du er med barn, da funker alltid miming og ikke minst smil:) Jeg trives kjempegodt og merker nå at barna begynner å bli ganske så varme i trøya rundt meg, tror de liker meg, hehe. Ofte når jeg går rundt i byen eller spesielt på markedet så hører jeg noen søte barnestemmer som roper navnet mitt. Det er skikkelig koselig og jeg blir alltid glad når jeg ser dem. Eter skolen på mandag så tok jeg følge med noen av dem hjem, da gikk vi å holdt hender og sang gassiske barnesager, det var en opplevesle jeg vil huske lenge.

Men, det er ikke bare bare å bli venn med så mange fattige. Det er mange sterke inntrykk. Mange av dem er så skitne, de lukter vondt og øynene deres har tydelig sett så mye mer vondt enn jeg noen gang kan forestille meg. Det vanskeligste er allikevel når de senere kommer imot meg på gata med utstrakte hender og med bedende stemme og med triste øyner spør om ikke jeg kan gi dem litt penger eller brød. Da er ikke gråten langt unna, de vet jeg har penger og jeg er vennen deres. Da er jeg ikke alltid like glad for at jeg jobber der jeg gjør. Det har blitt mange sånne situasjoner i det siste, det er noe man aldri blir vant til, det kan jeg love deg!

Selv om ikke alt er like lett, så trives jeg veldig bra og det gir meg veldig mye å få lov til å bli kjent med alle disse fantastiske barna. Ikke minst gleden jeg føler når de så ofte triste øynene deres plutselig utståler glede og de smiler bredt, da føler jeg at jeg er på rett plass.

Endelig her!

Så var det endelig sant, Merethe er her!! Jeg reiste til flyplassen halv seks på lørdag morgen, klokken seks var vi allerede på vei inn til byen. Merethe har alltid vært viden kjent for sitt uskyldige ansikt og sin utrolige evne til å snurre autoriteter (les menn) rundt lillefingeren, så hun slppp fort igjennom kontrollenene, hehe.
Vi ble i Tana til søndag. Lørdag gav Merethe meg omvisning i dyreparken "Tsimbazaza", det var gøy. Det er en sånn oase midt i Tana, ganske så kult i grunnen. Søndag klarte jeg å dra Merethe opp av dyna i ni tiden, jeg hadde allerede vært oppe siden sju. Etter frokost og pakking reiste vi til Antsirabè med taxi-brousse, det er jo alltid en opplevelse. Bare i løpet av de første ti minuttene holdt vi på å krasje skikkelig to ganger, gøy med litt action i hverdagen! Det var nok av stygge forbikjøringer, så vi var ganske så glade da vi endelig kunne tusle inn på det norske uten noen fysiske skader bortsett fra litt vondt i rumpa.

Det ble en laaang lørdag med litt for mange anfall av overtretthumor, men gøy var det. Er veldig lykkelig over å ha min tidligere romvenninne i samme by, hus og rom igjen. I går kveld feiret vi hennes ankomst med brownies (sånn ånkli toro pose), is og cola. Da var stemmningen på topp og mimring ble det masse av.
Heldigvis får jeg ha min kjære venninne her i èn måned, og noe reising får vi. Hun skal få bli med meg på hjemmeskole til Ihosy og vi prøver å gjøre noe mer ut av det. Jeg er ihvertfall veldig glad for å igjen ha henne snorkende ved min side, hehe!

Tanker om bloggen

Naa faar vel de fleste sjokk, jeg skriver jo nesten hver dag, hehe. Det er fordi jeg har insett at jeg ikke trenger aa legge ut bilder og sann hver eneste gang. Dette skal bare vaere en plass hvor jag kan skrive ned litt om det som skjer og hva jeg tenker. Ja, saa da blir det kanskje letter aa skrive, skal ihvertfall proeve.

Grunnen til at jeg skriver saa rart er at jeg sitter paa en internettkafe i Tana, hvis du ser paa bloggen min av og til saa vet du hvorfor jeg er her. Jeg tok taxi-brousse, det er alltid en opplevelse. I dag trodde jeg at jeg ble kidnappet, det er jo action i hverdagen. Jeg ble nesten dytta inn i en tom brousse, eller det var jeg og tre menner sp tom er feil.. Ble litt skeptisk kan du si, men de sa vi skulle hente noen folk lengre borte, heldigvis stemte det og jeg kunne puste normalt igjen. Saa naa er jeg her, i levende live:)

Hva synes egentlig folket om bloggen min? Lurer litt paa hvem som leser her jeg, blir veldig glad for litt tilbakemeldinger, ihvertfall et "Hei!" Dere finner mailadressen min her paa siden, men kan jo skrive den enda en gang (har jeg lyst paa mail? JA!) : kristinstaalesen.gmail.com

ok, da blir det mer senere, naar Merethe er her, hihihihhi!

Snart her!

Nå er jeg fra meg av glede! I morgen reiser jeg til Antananariva (Tana) for å hente Merethe! Gleder meg så! Reiser etter jobb, så det blir vel i elleve tiden tenker jeg. Dagen i Tana blir nok kjedelig, men den som venter på noe godt venter aldri forgjeves, det er no sånt:)

Dagen i dag har vært ganske normal, litt slapp. Jeg og Sindre tok en tur til golfklubben for å betale noe. Mens vi sykla regna det ganske bra, det som er litt moro er at jeg ikke har skjermer på sykeklen min.. Du kan jo tenke deg hvordan jeg så ut etter å ha sykkla en stund på gjørmevei, hehe.. En ting er å være dekket av gjørme, noe annet er å være hvit, jente, sykklende òg være dekket av gjørme! Jeg lover deg, er vant til tilrop, men i dag var det helt sinnsykt. Folk lo, stirret og brølte etter meg. Det er ikke så rart, jeg så jo ganske så rar ut, hehe:) Men, det var i grunnen bare moro da.

Ellers har jeg hatt ettermiddagsskole i dag. Det er for de norske barna som går på småtrinnet, pluss femåringer. Vel, i dag var vi to + meg .. Det var koselig da, jeg leste eventyr og så tegnet vi men jeg fortalte om snøen i Norge og mitt lille gjørmebad i dag, hehe. Er ikke så veldig selvhøytidelig, gøy å få unger til å le.

Vel, nå er det på tide å gjøre noen forberedelser, to be continued!

Back to normal!

Jeg har alltid gode forklaringer på lur når det gjelder min labre innsats på oppdateringer av bobbla mi. Skal spare dere for mye nå, men kan jo si litt om det som har skjedd i det siste. I dag er det onsdag, det vil si kordag. Så, jeg har sunget i kor i dag, det var gøy som vanlig. Ellers har jeg og Elin vært på markedet. Der kjøpte vi litt stoff, pluss ble venner med noen av de mange sydamene som sitter rundt forbi. Vi gav dem litt å gjøre, jeg ble ihvertfall fornøyd. Tror det var litt verre med Elin som fikk noe som er mistenkelig likt en klovne drakt, hehe!
I dag tidlig gikk jeg til fattigskolen der jeg jobber (skal skrive mer om det senere). Men, jeg var der bare ti minutter, fikk veldig vondt i hodet. Grunnen: skulle stå opp i natt for å drikke litt, rommet var mørkt. Det jeg ikke visste eller la merke til var at skapdøren min sto oppe. Den er rett ved sengen min og den har en lite håndtak av jern som stikker ut... Uten å gå dypere inn på det, jeg fikk vondt!
Forrige uke var det MM = misjonærmøte. Sindre har sikkert skrevet noe om det, sjekk siden hans. Men, vi hadde ihvertfall ansvar for underholdning av misjonærbarna den uka, det var masse jobb!! Det var leking, sygning, forming og mye mer hele dagen, vi hadde veldig mye gøy:) Ungene her på tunet går enda litt trøtte omkring, men jeg tror nok ikke de ville vært uken foruten.
Ellers.... hmm. hva skal en si, jo: MERETHE KOMMER!!! merethe er da min kjære gode venninne fra Kvitsund. Vi bodde på rom sammen et halvt år, det var tider det. Hun har bodd her som liten og jobbet her i fjor gjennom Hald. Nå kommer hun på besøk til meg og skal bo hos meg i èn måned, er så glaaaad! På fredag setter jeg meg på taxi-broussen for å hente henne, weee!!
Nå er det sent, tror jeg vil sove jeg.. God natt!