La meg fortelle litt mer om vår tur til Tritriva, det var vel egentlig det morsomste. Da vi sto på toppen så vi på veien laaangt der nede at veien var full av mennesker. Vi tenkte ikke så mye over det i grunnen. Det var da vi var klare for hjemturen at vi fikk høre at det var soldater på jogge/gåtur som kom mot oss, det var kjempemange! Vi tipper på en tre-fire hundre, det var helt sinnsykt! De kom imot oss på den dårligste delen av veien hvor vi ikke kunne sykle fort og de dekka hele grusveien. Da vi så dem komme mot oss var vi ikke helt sikre på om vi skulle gjemme oss, sykle eller bare stå fint på siden. Merethe var veldig for det første forslaget, men det var i grunnen ingen steder vi kunne gjemme oss. Vi bestemte oss for å hoppe i det, ta tyren ved hornene, jeg først. Litt småredd og ustø på den rullende grusen nærmet vi oss soldatgjengen. Ja du kan tro det ble oppstyr da de tre hvite jentene var midt inni soldatgjengen. Det var applaus og "mon cherie" fra alle kanter, det var ikke bare varmen som laga rødfargen i ansiktet da nei. Heldige meg fikk åpen vei, alle gikk pent til side mens de klappa og hilste. Jeg lå litt foran de andre og derfor ble ikke de sett med en gang. Alle soldatene snudde seg etter den første hvitingen og så ikke at det kom to til, hehe, det tok litt tid for dem å komme gjennom mengden av barske gassere ja, hehe. Lover dere, dette kommer vi alltid til å huske, det må i grunnen bare oppleves.
Her ser dere den sportye jentetrioen som la ut på tur på lørdag (i går). Bildet ble tatt da vi endelig hadde nådd toppen og kunne ta frem nistepakkene og kunne ta en velfortjentpause under trærne.
La meg fortelle litt mer om vår tur til Tritriva, det var vel egentlig det morsomste. Da vi sto på toppen så vi på veien laaangt der nede at veien var full av mennesker. Vi tenkte ikke så mye over det i grunnen. Det var da vi var klare for hjemturen at vi fikk høre at det var soldater på jogge/gåtur som kom mot oss, det var kjempemange! Vi tipper på en tre-fire hundre, det var helt sinnsykt! De kom imot oss på den dårligste delen av veien hvor vi ikke kunne sykle fort og de dekka hele grusveien. Da vi så dem komme mot oss var vi ikke helt sikre på om vi skulle gjemme oss, sykle eller bare stå fint på siden. Merethe var veldig for det første forslaget, men det var i grunnen ingen steder vi kunne gjemme oss. Vi bestemte oss for å hoppe i det, ta tyren ved hornene, jeg først. Litt småredd og ustø på den rullende grusen nærmet vi oss soldatgjengen. Ja du kan tro det ble oppstyr da de tre hvite jentene var midt inni soldatgjengen. Det var applaus og "mon cherie" fra alle kanter, det var ikke bare varmen som laga rødfargen i ansiktet da nei. Heldige meg fikk åpen vei, alle gikk pent til side mens de klappa og hilste. Jeg lå litt foran de andre og derfor ble ikke de sett med en gang. Alle soldatene snudde seg etter den første hvitingen og så ikke at det kom to til, hehe, det tok litt tid for dem å komme gjennom mengden av barske gassere ja, hehe. Lover dere, dette kommer vi alltid til å huske, det må i grunnen bare oppleves. 
Her ser dere den sportye jentetrioen som la ut på tur på lørdag (i går). Bildet ble tatt da vi endelig hadde nådd toppen og kunne ta frem nistepakkene og kunne ta en velfortjentpause under trærne.
No comments:
Post a Comment