ELIN + SINDRE = FORLOVA!!!!

Det var på Nordmannsforbundsfesten i går at den store begivenheten skjdde. Det var knapt et tørt øye i salen da vår kjære Sindre gikk ned på kne og bad den overraska Elin om hennes hånd. Det var blitzing og filming fra alle kanter da svaret var gitt og verden fik vite at de to skal leve sammen resten av livet. Personlig måtte jeg holde meg fra å storhulke, det var såååå romantisk! Nå skjønner jeg hvorfor Sindre har vært litt ekstra stressa i det siste:)

Jeg vil ønske paret lykke til! Dere passer så utrolig godt sammen, må Gud velsigne dere og alt det som ligger foran. Jeg er så ufattelig glad for at jeg får bo her på tunet med dere!

Bibelundervisning

Den ene dagen i Mahajanga fikk jeg være med Landy Bakke (misjonær) ut på landsbygda hvor hun driver bibelundervisning. De som bor der har svært liten kunnskap om bibelen så det er veldig viktig arbeid hun driver. Det er mange muslimer i Mahajanga og det er flere moskeèr.
Undervisningen til Landy foregår i kirken de har. Det er en bygning men stråvegger og stråtak. Den dagen jeg var der kom det ca. 12 damer og noen av barna deres. Det var en lystig og koselig gjeng som virkelig satte pris på besøket og undervisningen.

"If we don´t reach, the muslims will preach" - sitat Landy:)

En smak av fremtiden

For de som ikke vet det så har jeg planer om å satse på en karriere som sykepleier, bra hva? Ihvertfall, siden det ikke ble båttur på stålesen jenta, så fikk jeg lov til å henge litt på det lutherske sykehuset i Mahajanga. Anne Kristin Skjold er lege og fikk defor fiksa det slik at jeg kunne bli med på en operasjon. For spesielt interesserte kan jeg si at operasjonen gik ut på å feste urinlederen tli tykktarmen, tror det var det. Ihvertfall fikk jeg god tilskuerplass ved siden av legene, jeg lover deg, mye blod og innvoller, hehe. Det var spennende, mest fordi jeg ikke hadde peiling på om jeg ville gå i bakken da de kuttet i vei innover i demen på bordet. Men, jeg fant ut at jeg takler det fint, så da skal jeg klare meg som sykepleier. Greit å vite, hehe.
Dagen etterpå fikk jeg være med på en fødsel, det var merkelig det. Kan innrømme at tanken på å få barn er en smule mer skremmende nå. Anne Kristin var ikke med, så det var bare meg, jordmoren, den fødende og litt av familien hennes. Kan jo da minne på at mulighetene for kommunikasjon var ganske labre siden mine gassisk kunnskaper ikke er noe å skryte av:) Men, litt fik vi sagt mens den stakkars kommende mammaen lå der og presset. Det var virkelig en opplevelse. Føderommet var ganske lite og ikke akkurat fristende. Jordmora var en stor dame med et stort smil som hun knskje kunne brukt litt mer. Jeg prøvde å skjule hvor redd jeg ble da denne en smule overvektige jordmoren presset på magen til den stakkars jenta av hele sin kraft. Jeg tror de synes det var ganske morsomt å se på den hvite jenta som så tydelig aldri hadde sett en fødsel før. Kan jo si at de ble ganske så overrasket da de fikk vite at jeg var 20 år og enda uten barn, noe må jo være galt med meg da, hehe.
Det var utrolig gøy å være med på, jo, jeg tror det må bli sykepleier av meg.

Kan jo si at i løpet av tiden i Mahajanga fikk jeg møte ganske mange gassiske ungdommer som til min store glede var gode i engelsk. Den ene dagen var jeg engelsklærer for engelskklubben i kirka, moro det. Ellers så hang jeg en del på en skole drevet ev den Amerikanske misjonen. Der var det masse ungdmmer, også noen amersikanske, så det var også med på å gjøre oppholdet mitt veldig bra.
Må bare få sagt TUSEN TAKK til familien Skjold som jeg fikk bo hos i to uker, det var virkelig koselig.

Reisen

Fra Antsirabè til Tana, hovedstaden, tok jeg Taxi Brousse. For dere som ikke vet hva det er kan jeg si at det er kollektivtraffikken her. Minibusser, stappet med folk, dyr og med gassisk musikk dundrene ut av høytalerene. Kan også nevne at de absolutt ikke er konstruert for lange utlendinger, det er en kunst å holde bena våkne under turen. Men, noen ganger er det helt greit, og det var det denne gangen. Du treffer alltd noen du kan prate med og da går de tre timene ganske fort.
Etter en natt på Isoraka, NMS sitt hovedkotor her, fikk jeg fly avgårde til Mahajanga. Det var selvfølgelig utsatt litt, men det lille skrangleflyet med plass til 15 kom seg avsted etterhvert. Jeg ble godt mottatt på flyplassen og derfra bar det rett til badebassenget, weee!!

Home sweet home:)

Har nå returnert etter å ha vært to uker i Mahajanga hos familien Skjold som består av Sven, Anne Kristin og barna Maria (7år) og Kristian (5år). Den ene uken skulle jeg være lærer for Maria som går i andre klasse, den andre uka skulle jeg på turnè med Shalom båten. Men sånn skulle det ikke bli... Ute på bøljan blå var det syklon og da kunne ikke Kristin få leke misjonær på landsbyga. Men, oppholdet har vært veldig bra så jeg har absolutt ting å fortelle:) Tror jeg deler det opp litt med tanke på internett hastigheten her, dette blir bra! Bildet viser Maria og Kristian rett før et av de mange badene vi tok i løpet av tiden jeg var der. Det kommer jeg virkelig til å savne.