Til minne om kjære Grete

I dag er det 18 desember, jeg sitter i stua hjemme i Lyngdal. Jeg har så vidt begynt å kjenne på julestresset ettersom få julegaver er under kontroll. Vi har ikke fått snø enda, men siden gradestokken endelig er under null, er det lov å håpe på hvite jorder og ekstra julestemning.

Grunnen til at jeg er hjemme er fordi min kjære, kjære ekstramor Grete Marie Løland døde den 11 desember. Hun er mor til min gode venninne og lekekamerat gjnnom 15 år. Grete var en dame som ikke krevde noe av noen, hun var alles venninne og full av humor helt til siste stund. Hun var en person du fort ble glad i og hun hadde mye omsorg å øse ut over hennes mange kjære. I hjemmet hennes var alle velkomne til alle tider og hun disket alltid opp med ett eller annet. Savnet etter henne vil blir stort.

Jeg har alltid vært mye hos familien Løland, både sommer og vinter, de bor ca seks hus nedenfor meg. Der har jeg alltid fått være en av familien og gått ut og inn like mye som i mitt eget hus. Hver gang jeg kranglet med storesøsknene mine, sprang jeg rett ned til min beste venninne og hennes familie.

Grete fikk diagnosen lungekreft i vår, allerede nå er hun død. Det har gått fort, så alt for fort. Da jeg reiste til Madagaskar hadde jeg ikke tenkt over at hun ville gå bort før jeg var ferdig med mitt år. Den siste tiden fikk jeg høre at hun stadig ble verre og jeg begynte å tenke litt over å reise hjem, men jeg skjøv det fort ut av tankene. Det var helt feil å tenke at hun ville dø. Men, første desember fikk jeg beskjed om at nå måtte jeg komme hjem. Alt ble ordnet i full fart ved stor hjelp av NMS, og 4 desmeber landet på Kjevik i Kristiansand.

Allerede dagen etterpå fikk jeg se Grete igjen, det var godt og hun ble veldig glad for å se meg. Hun kom aldri over at jeg hadde reist fra Afrika for å se henne igjen. Jeg fikk se henne et par ganger til, før vi 11 desember fikk beskjed om at nå hadde hun forlatt oss. Hennes fantastiske ektemann, Gjerding, forlot aldri siden hennes den siste tiden. Det er trist at hun er borte, men nå har hun ikke smerter lengre, det er det som er viktig.

Begravelsen fant sted 16 desember, det ble en fin avslutning hvor jeg fikk være blant hennes nærmeste familie og bære henne til hennes siste hvilested. Det blir en rar jul hvor savnet etter en fantastisk farmor, kone og ikke minst mamma vil bli stort.

Bildet viser en figur jeg gav til Grete da jeg kom til Norge, hun fant mye trøst i den.