Sooool!

Som alle vet så har Madagaskar klengenavnet "solskinnsøya". Vel, i dag hadde vi tenkt å dra litt nytte av sola og få litt farge på våre hvite kropper. Etter litt overtalelse fra min side gikk vi bort på hotell Thermes for å teste ut solsengene og bassenget. Det var deilig å ligge der å kjenne varmen og ikke minst stupe ut i det kalde vannet, herlig! Det var ikke så lenge vi lå der til bruning, kanskje to timer, men farge ble det!! Merethe var knallrød allerede da vi gik derfra, dere kan jo tenke deg hvordan hun ser ut nå. Kloke meg tenkte at jeg er jo vant til sol, trenger ikke såååå mye solkrem, tok feil jeg... Begge to er nå helt ufattelig røde og jeg kan love deg at det er ganske smertefullt å sitte å skrive. Det er helst fremsiden som har fått lide, ryggen skal vi svi en annen dag:)

Ellers har vi vært flinke i dag, vi har spilt volley. Merethe spilte vel to timer og jeg tre. Det som var litt ille i dag var at det aldri ble overskyet slik det pleier, så vi spilte i steikende sol. Det var så varmt!! Fikk nok forbrent noen kalorier ja. I morgen så fortsetter vi vår aktive hverdag med sykkeltur til Tritriva. Det er ganske langt og ganske så mange oppoverbbakker, jaaa! Skal fortelle mer om det i morgen. Til da, ha det bra!

Basket på tunet

Det er i grunnen mest volleyball det går i her på tunet, ihvertfall som jeg er med på. Men av og til så er gutta her og spiller basket, for eksempel med Rado som er misjonær. I dag skulle de det og jeg tenkte at da vil jeg ta bilde! Fant fort ut at det er veldig vanskelig å ta bilder av folk som løper rundt og hopper i ett sett, nei det ble ikke mange blinkskuddene akkurat. I det jeg hadde trykke på knappen var de for lengst på bakken igjen.
I morgen er det volley, da kan jeg også få letta litt på skinka, det har jeg godt av. Trøster meg med at alle de som ikke kjenner meg så godt har et inntrykk av at jeg er ganske så sporty, det tar jeg virkelig til meg som et kompliment, hehe:) Heldigvis er vi to av samme slag her fo tiden, i love you merethe!

Skal prøve å ta litt bilder fra volleyen i morgen. Ellers er planen for morgendagen fattigskole og kanskje en tur på et eller annet hotell for å jobbe videre med rødfargen til Merethe.

Merethes utvalgte

Her er noen av bildene Merethe tok da hun var i Fandriana, jeg gikk virkelig glipp av noe ser jeg nå. Det er mye fint å se her på Madagaskar! ( Det var mens Merethe tok disse bildene at hun fikk den fine farge, en liten rettelse, hun hadde IKKE solkrem )

Hvit hud + sol = tomat!

Her ser dere åssen Merethe så ut da hun kom tilbake fra Fandriana. Hun gikk seg en laaang tur, selvfølgelig uten nok solkrem, hehe. Sånn går det når ikke jeg er i nærheten for å mase på henne.
Hun har tatt mange fine bilder, dere skal få se noen av dem.

Dagen min i dag har bestått av fattigskolen, kor, kveldsmat hos familien Johanssen og en liten spasertur langs hovedgata her i Antsirabe. Får nesten litt hjemlengsel av å gå der og det er ikke på grunn av palmene. Det er rånegata hvor bilene brifer med både bil og anlegg, just som i Lyngdal:)

Rusleturer

Det er ofte vi her på tunet føler for trangen til å strekke på beina også utenfor tunet. Noen står opp med solen for å få litt fred og ro samtidig som det bilr en god start på dagen. Andre (som meg) liker å tusle lags gatene når mørket har falt over byen og gatene er litt mer folketomme. Vil du gå tur på dagen så er det varmt, mange tiggere og ikke minst pusse pousse menn som gjerne tar deg en tur for noen småpenger. Spaserturer her kan ikke sammenlignes med turer hjemme. Jeg kommer til å både være glad og trist når jeg kommer hjem og alltid får gå i fred.
Bildet er av meg og Martha, norges siste internatbarn på madagaskar. Vi går ofte en tur sammen, det er så koselig det. Martha går i tiende klasse og er en av mine mange småsøsken her på tunet:)

Fandriana og litt mer

Det er tirsdag morgen, internett er svært så ustabilt etter tordenvær på søndag. Tordenvær i Norge kan ikke måle seg med tordenvær her, det er sikkert. Uansett, jeg kom til Antsirabè i går, uten Merethe... Hun fant seg en gammel flamme og klarte ikke å reise, neida:) Vi var der bare fra lørdag, så hun følte for å være der litt lengre siden hun bodde der seks måneder i fjor. Jeg har jo en jobb å gjøre her, så jeg dro. Vet ikke om hun kommer i dag eller i morgen. Hun har kameraet mitt, så det får bli litt bilder når hun kommer.

Tiden går veldig fort nå! Det er jo bare litt over tre måneder til jeg reiser, det er ikke lenge. Tiden kommer til å suse avsted. Nå er Merethe her, degen etter at hun har reist kommer mor,far og søster, hurra! De blir her i tre uker, da blir det noe reising. Etter det reiser jeg til Mahajanga for igjen å prøve lykken når det gjelder turnè med Shalom båten. Så kommer 17 mai, med det følger det mye jobb. Etter 17 mai er det jo bare avslutninger og pakking før tunet tømmes for folk 20 Juni, TRIST! Jeg reiser ikke 20 juni, har ikke helt bestemt meg for når enda, liker å få skikkelige avslutninger. Dessuten har jeg bursdag 29, hadde jo vært gøy å feiret den her, så vi får se.

Nå må jeg gå å gjøre noe fornuftig:)

Minner

Siden Merethe tok plass ved siden av meg i dobbeltsenga har det blitt mye mimring. Etter tre år på internatskole er det mange morsomme historier som sitter igjen. Det har blitt mange sene kvelder og mye latter. Koselig å ha noen i leiligheten etter at Karianne dro i desember.
Dagene har også blitt fylt med shopping på markedet, kor og volleyball. I dag, om 20 min, reiser vi til Fandriana. Det skal jeg få ta en del i Merethe's minner. Det var der hun bodde i fjor da hun gikk på Hald. I år er det fire jenter der, så det blir en skikkelig jentegjeng nå. Skal nok fortelle dere åssen det ble:)

Vi får sitte på med Anders Rønningen i dag, men på veien tilbake blir det taxi-brousse, herlig! Hehe, det er ganske moro egentlig da.

Da kommer det mer om noen dager!

Jobben min

Har lenge sagt at jeg skal skrive litt om den nye jobben, men det har jeg ikke gjort enda. Tenkte jeg skulle skulle skrive litt nå, bare sånn så folk vet hva jeg gjør for tiden. Jeg jobber altså på fattigskolen, der jobber jeg sammen med noen gassiske damer og den norkse misjonæren Laila Razakandriana. Det er en skole med litt forskjellige tilbud, men der hvor jeg er med går det ut på lese og skrive opplæring + bibelundervisning for fattige. Her snakker vi virkelig fattige, de som ikke har råd til å gå på skole og mange av dem er tiggere. Det er barn i alle aldre, den minste er vel tre år, mens de eldste er 17. Når de blir 18 går de over i voksenklassen. Arbeidet drives av FLM (fiangonana lotherana malagasy) som er kirken og NMS, det blir drevet av støtte fra Norge (så det er bare til å være med å gi, hehe).

Min jobb her er litt udefinerbar, jeg er den som kommer litt før og leker med ungene. Sitter der med de og venter på at det skal starte, de er veldig glade i sisten. Det er ikke ofte de får en vazahajente løpende etter seg, hehe. I klasserommet er jobben min å dele ut ark, farger og hjelpe dem med å lime inn arkene i kladdebøkene deres. Ellers så lager jeg grimaser, får dem til å le og så går jeg rundt og ser på tegningene deres og sier: "tsara be, mahay ianao!" Som betyr "veldig bra, så flink du er!". Jeg er ikke så himla flink i gassisk, men det er ikke så farlig når du er med barn, da funker alltid miming og ikke minst smil:) Jeg trives kjempegodt og merker nå at barna begynner å bli ganske så varme i trøya rundt meg, tror de liker meg, hehe. Ofte når jeg går rundt i byen eller spesielt på markedet så hører jeg noen søte barnestemmer som roper navnet mitt. Det er skikkelig koselig og jeg blir alltid glad når jeg ser dem. Eter skolen på mandag så tok jeg følge med noen av dem hjem, da gikk vi å holdt hender og sang gassiske barnesager, det var en opplevesle jeg vil huske lenge.

Men, det er ikke bare bare å bli venn med så mange fattige. Det er mange sterke inntrykk. Mange av dem er så skitne, de lukter vondt og øynene deres har tydelig sett så mye mer vondt enn jeg noen gang kan forestille meg. Det vanskeligste er allikevel når de senere kommer imot meg på gata med utstrakte hender og med bedende stemme og med triste øyner spør om ikke jeg kan gi dem litt penger eller brød. Da er ikke gråten langt unna, de vet jeg har penger og jeg er vennen deres. Da er jeg ikke alltid like glad for at jeg jobber der jeg gjør. Det har blitt mange sånne situasjoner i det siste, det er noe man aldri blir vant til, det kan jeg love deg!

Selv om ikke alt er like lett, så trives jeg veldig bra og det gir meg veldig mye å få lov til å bli kjent med alle disse fantastiske barna. Ikke minst gleden jeg føler når de så ofte triste øynene deres plutselig utståler glede og de smiler bredt, da føler jeg at jeg er på rett plass.

Endelig her!

Så var det endelig sant, Merethe er her!! Jeg reiste til flyplassen halv seks på lørdag morgen, klokken seks var vi allerede på vei inn til byen. Merethe har alltid vært viden kjent for sitt uskyldige ansikt og sin utrolige evne til å snurre autoriteter (les menn) rundt lillefingeren, så hun slppp fort igjennom kontrollenene, hehe.
Vi ble i Tana til søndag. Lørdag gav Merethe meg omvisning i dyreparken "Tsimbazaza", det var gøy. Det er en sånn oase midt i Tana, ganske så kult i grunnen. Søndag klarte jeg å dra Merethe opp av dyna i ni tiden, jeg hadde allerede vært oppe siden sju. Etter frokost og pakking reiste vi til Antsirabè med taxi-brousse, det er jo alltid en opplevelse. Bare i løpet av de første ti minuttene holdt vi på å krasje skikkelig to ganger, gøy med litt action i hverdagen! Det var nok av stygge forbikjøringer, så vi var ganske så glade da vi endelig kunne tusle inn på det norske uten noen fysiske skader bortsett fra litt vondt i rumpa.

Det ble en laaang lørdag med litt for mange anfall av overtretthumor, men gøy var det. Er veldig lykkelig over å ha min tidligere romvenninne i samme by, hus og rom igjen. I går kveld feiret vi hennes ankomst med brownies (sånn ånkli toro pose), is og cola. Da var stemmningen på topp og mimring ble det masse av.
Heldigvis får jeg ha min kjære venninne her i èn måned, og noe reising får vi. Hun skal få bli med meg på hjemmeskole til Ihosy og vi prøver å gjøre noe mer ut av det. Jeg er ihvertfall veldig glad for å igjen ha henne snorkende ved min side, hehe!

Tanker om bloggen

Naa faar vel de fleste sjokk, jeg skriver jo nesten hver dag, hehe. Det er fordi jeg har insett at jeg ikke trenger aa legge ut bilder og sann hver eneste gang. Dette skal bare vaere en plass hvor jag kan skrive ned litt om det som skjer og hva jeg tenker. Ja, saa da blir det kanskje letter aa skrive, skal ihvertfall proeve.

Grunnen til at jeg skriver saa rart er at jeg sitter paa en internettkafe i Tana, hvis du ser paa bloggen min av og til saa vet du hvorfor jeg er her. Jeg tok taxi-brousse, det er alltid en opplevelse. I dag trodde jeg at jeg ble kidnappet, det er jo action i hverdagen. Jeg ble nesten dytta inn i en tom brousse, eller det var jeg og tre menner sp tom er feil.. Ble litt skeptisk kan du si, men de sa vi skulle hente noen folk lengre borte, heldigvis stemte det og jeg kunne puste normalt igjen. Saa naa er jeg her, i levende live:)

Hva synes egentlig folket om bloggen min? Lurer litt paa hvem som leser her jeg, blir veldig glad for litt tilbakemeldinger, ihvertfall et "Hei!" Dere finner mailadressen min her paa siden, men kan jo skrive den enda en gang (har jeg lyst paa mail? JA!) : kristinstaalesen.gmail.com

ok, da blir det mer senere, naar Merethe er her, hihihihhi!

Snart her!

Nå er jeg fra meg av glede! I morgen reiser jeg til Antananariva (Tana) for å hente Merethe! Gleder meg så! Reiser etter jobb, så det blir vel i elleve tiden tenker jeg. Dagen i Tana blir nok kjedelig, men den som venter på noe godt venter aldri forgjeves, det er no sånt:)

Dagen i dag har vært ganske normal, litt slapp. Jeg og Sindre tok en tur til golfklubben for å betale noe. Mens vi sykla regna det ganske bra, det som er litt moro er at jeg ikke har skjermer på sykeklen min.. Du kan jo tenke deg hvordan jeg så ut etter å ha sykkla en stund på gjørmevei, hehe.. En ting er å være dekket av gjørme, noe annet er å være hvit, jente, sykklende òg være dekket av gjørme! Jeg lover deg, er vant til tilrop, men i dag var det helt sinnsykt. Folk lo, stirret og brølte etter meg. Det er ikke så rart, jeg så jo ganske så rar ut, hehe:) Men, det var i grunnen bare moro da.

Ellers har jeg hatt ettermiddagsskole i dag. Det er for de norske barna som går på småtrinnet, pluss femåringer. Vel, i dag var vi to + meg .. Det var koselig da, jeg leste eventyr og så tegnet vi men jeg fortalte om snøen i Norge og mitt lille gjørmebad i dag, hehe. Er ikke så veldig selvhøytidelig, gøy å få unger til å le.

Vel, nå er det på tide å gjøre noen forberedelser, to be continued!

Back to normal!

Jeg har alltid gode forklaringer på lur når det gjelder min labre innsats på oppdateringer av bobbla mi. Skal spare dere for mye nå, men kan jo si litt om det som har skjedd i det siste. I dag er det onsdag, det vil si kordag. Så, jeg har sunget i kor i dag, det var gøy som vanlig. Ellers har jeg og Elin vært på markedet. Der kjøpte vi litt stoff, pluss ble venner med noen av de mange sydamene som sitter rundt forbi. Vi gav dem litt å gjøre, jeg ble ihvertfall fornøyd. Tror det var litt verre med Elin som fikk noe som er mistenkelig likt en klovne drakt, hehe!
I dag tidlig gikk jeg til fattigskolen der jeg jobber (skal skrive mer om det senere). Men, jeg var der bare ti minutter, fikk veldig vondt i hodet. Grunnen: skulle stå opp i natt for å drikke litt, rommet var mørkt. Det jeg ikke visste eller la merke til var at skapdøren min sto oppe. Den er rett ved sengen min og den har en lite håndtak av jern som stikker ut... Uten å gå dypere inn på det, jeg fikk vondt!
Forrige uke var det MM = misjonærmøte. Sindre har sikkert skrevet noe om det, sjekk siden hans. Men, vi hadde ihvertfall ansvar for underholdning av misjonærbarna den uka, det var masse jobb!! Det var leking, sygning, forming og mye mer hele dagen, vi hadde veldig mye gøy:) Ungene her på tunet går enda litt trøtte omkring, men jeg tror nok ikke de ville vært uken foruten.
Ellers.... hmm. hva skal en si, jo: MERETHE KOMMER!!! merethe er da min kjære gode venninne fra Kvitsund. Vi bodde på rom sammen et halvt år, det var tider det. Hun har bodd her som liten og jobbet her i fjor gjennom Hald. Nå kommer hun på besøk til meg og skal bo hos meg i èn måned, er så glaaaad! På fredag setter jeg meg på taxi-broussen for å hente henne, weee!!
Nå er det sent, tror jeg vil sove jeg.. God natt!

ELIN + SINDRE = FORLOVA!!!!

Det var på Nordmannsforbundsfesten i går at den store begivenheten skjdde. Det var knapt et tørt øye i salen da vår kjære Sindre gikk ned på kne og bad den overraska Elin om hennes hånd. Det var blitzing og filming fra alle kanter da svaret var gitt og verden fik vite at de to skal leve sammen resten av livet. Personlig måtte jeg holde meg fra å storhulke, det var såååå romantisk! Nå skjønner jeg hvorfor Sindre har vært litt ekstra stressa i det siste:)

Jeg vil ønske paret lykke til! Dere passer så utrolig godt sammen, må Gud velsigne dere og alt det som ligger foran. Jeg er så ufattelig glad for at jeg får bo her på tunet med dere!

Bibelundervisning

Den ene dagen i Mahajanga fikk jeg være med Landy Bakke (misjonær) ut på landsbygda hvor hun driver bibelundervisning. De som bor der har svært liten kunnskap om bibelen så det er veldig viktig arbeid hun driver. Det er mange muslimer i Mahajanga og det er flere moskeèr.
Undervisningen til Landy foregår i kirken de har. Det er en bygning men stråvegger og stråtak. Den dagen jeg var der kom det ca. 12 damer og noen av barna deres. Det var en lystig og koselig gjeng som virkelig satte pris på besøket og undervisningen.

"If we don´t reach, the muslims will preach" - sitat Landy:)

En smak av fremtiden

For de som ikke vet det så har jeg planer om å satse på en karriere som sykepleier, bra hva? Ihvertfall, siden det ikke ble båttur på stålesen jenta, så fikk jeg lov til å henge litt på det lutherske sykehuset i Mahajanga. Anne Kristin Skjold er lege og fikk defor fiksa det slik at jeg kunne bli med på en operasjon. For spesielt interesserte kan jeg si at operasjonen gik ut på å feste urinlederen tli tykktarmen, tror det var det. Ihvertfall fikk jeg god tilskuerplass ved siden av legene, jeg lover deg, mye blod og innvoller, hehe. Det var spennende, mest fordi jeg ikke hadde peiling på om jeg ville gå i bakken da de kuttet i vei innover i demen på bordet. Men, jeg fant ut at jeg takler det fint, så da skal jeg klare meg som sykepleier. Greit å vite, hehe.
Dagen etterpå fikk jeg være med på en fødsel, det var merkelig det. Kan innrømme at tanken på å få barn er en smule mer skremmende nå. Anne Kristin var ikke med, så det var bare meg, jordmoren, den fødende og litt av familien hennes. Kan jo da minne på at mulighetene for kommunikasjon var ganske labre siden mine gassisk kunnskaper ikke er noe å skryte av:) Men, litt fik vi sagt mens den stakkars kommende mammaen lå der og presset. Det var virkelig en opplevelse. Føderommet var ganske lite og ikke akkurat fristende. Jordmora var en stor dame med et stort smil som hun knskje kunne brukt litt mer. Jeg prøvde å skjule hvor redd jeg ble da denne en smule overvektige jordmoren presset på magen til den stakkars jenta av hele sin kraft. Jeg tror de synes det var ganske morsomt å se på den hvite jenta som så tydelig aldri hadde sett en fødsel før. Kan jo si at de ble ganske så overrasket da de fikk vite at jeg var 20 år og enda uten barn, noe må jo være galt med meg da, hehe.
Det var utrolig gøy å være med på, jo, jeg tror det må bli sykepleier av meg.

Kan jo si at i løpet av tiden i Mahajanga fikk jeg møte ganske mange gassiske ungdommer som til min store glede var gode i engelsk. Den ene dagen var jeg engelsklærer for engelskklubben i kirka, moro det. Ellers så hang jeg en del på en skole drevet ev den Amerikanske misjonen. Der var det masse ungdmmer, også noen amersikanske, så det var også med på å gjøre oppholdet mitt veldig bra.
Må bare få sagt TUSEN TAKK til familien Skjold som jeg fikk bo hos i to uker, det var virkelig koselig.

Reisen

Fra Antsirabè til Tana, hovedstaden, tok jeg Taxi Brousse. For dere som ikke vet hva det er kan jeg si at det er kollektivtraffikken her. Minibusser, stappet med folk, dyr og med gassisk musikk dundrene ut av høytalerene. Kan også nevne at de absolutt ikke er konstruert for lange utlendinger, det er en kunst å holde bena våkne under turen. Men, noen ganger er det helt greit, og det var det denne gangen. Du treffer alltd noen du kan prate med og da går de tre timene ganske fort.
Etter en natt på Isoraka, NMS sitt hovedkotor her, fikk jeg fly avgårde til Mahajanga. Det var selvfølgelig utsatt litt, men det lille skrangleflyet med plass til 15 kom seg avsted etterhvert. Jeg ble godt mottatt på flyplassen og derfra bar det rett til badebassenget, weee!!

Home sweet home:)

Har nå returnert etter å ha vært to uker i Mahajanga hos familien Skjold som består av Sven, Anne Kristin og barna Maria (7år) og Kristian (5år). Den ene uken skulle jeg være lærer for Maria som går i andre klasse, den andre uka skulle jeg på turnè med Shalom båten. Men sånn skulle det ikke bli... Ute på bøljan blå var det syklon og da kunne ikke Kristin få leke misjonær på landsbyga. Men, oppholdet har vært veldig bra så jeg har absolutt ting å fortelle:) Tror jeg deler det opp litt med tanke på internett hastigheten her, dette blir bra! Bildet viser Maria og Kristian rett før et av de mange badene vi tok i løpet av tiden jeg var der. Det kommer jeg virkelig til å savne.

dagens helsestatus

For å berolige folk, spesielt familie kan jeg si at jeg er heeeelt frisk! Alt er fryd og gammen + jeg har blitt solbrent på skuldrene, noe som er bra i tilfelle du lurte. Ellers tror jeg ikke jeg feiler noe, men det er kanskje ikke alle enige i..?

Uansett: SINDRE HAR BURSDAG!!!! GRATULERER SÅ MASSE!!
Senere skal vi ut å spise for andre gang i dag før vi skal ut å more oss, jippi! I morgen blir det bål i hagen til meg og Sindre, party party og masse gøy:)

Flause

Jeg velger å ikke uttale meg så mye om akkurat denne saken, kan si at jeg kom litt for nærme et tre.... Det viktigste er, jeg har det bra og skal antageligvis fjerne lappen i morgen. Er der noen spørsmål kan jeg kontaktes på: kristinstaalesen@gmail.com

Fra vinter til sommer

Det har nå gått litt over en uke siden jeg forlot Norge til fordel for Madagaskar hvor sommeren er i full gang. Jeg landet 0550 den 29 desember. Jeg fløy med Air Madagascar som betyr veldig lite underholdingsmuligheter. Flyturen tok elleve timer hvor jeg stort sett satt å leste og hørte på musikk, samtidig som om jeg drømte om en stor myk seng. Var ganske overtrøtt da jeg smånervøs stilte meg i visumkøen. Men alt gikk bra og etter litt kontroller og venting på bagasje kunne jeg endelig dra den ødelagte kofferten min ut i friluft (den ble ødelagt på turen). Det var litt av en overgang. Jeg kom fra kulde, mørke og regn til varme, grønne rismarker og strålende sol! Satt med et stort glis hele veien inn til Isoraka som er misjonsstasjonen i hovedstaden.
Siden da har jeg nytt hver dag. Har fått spilt masse volleyball, spist masse god frukt og ikke minst fått gjort litt med vinterhuden som kom så alt for fort etter litt tid i Norge. Vennene mine her nede kalte meg "vazaha be" som betyr veldig utlending eller hviting fordi jeg var blitt så hvit. Det var kjemegøy å treffe igjen alle fra koret og ikke minst alle på tunet. Det tristeste ved å komme ned var at det nå mangler to herlige jenter her på tunet, Elise og Mailene Lilleheim som dro til Norge rett før jul. Håper dere har det bra!
Bildet under tok jeg på vei fra flyplassen til Isoraka. Litt anderledes fra Norge må jeg si.