Påska

Som dere vet var min kjære familie på besøk i påsken. Her ser dere to bilder fra resisen vi hadde her på Madagaskar. Bildet av meg om pappaen min er tatt i Ranomafana, altså regskogen. Bildet av Monica ble tatt da vi var på tur med piroger. Var en dagstur der vi tok båt til en landsby, eller på stranden ved en landsby og hadde piknik der. Det be en veldig bra dag. Det ble mye bilkjøring, men jeg tror nok de synes det var verdt det, eller hva? Det var jo litt trist da de reiste, men jeg forlater jo hjemmet mitt her om to måneder. det er ikke akkurat lenge nei. Nei, nå er det sent, er klar for senga. I morgen tidlig er det jobb på fattigskolen. Vi skla faktisk ha utdeling av klær i morgen, alle ungene skal få noen klesplagg. Det blir stadig kaldere her nå, må kle oss godt om kvelden. Men, det er heldigvis enda godt og varmt om dagen, HURRA for det. Er absolutt et sommermenneske. Jaja, god natt!

Må bare benytte sjansen til å si at Elin reiste i dag, buhuuu! Det er skikkelig trist! Elin, det har vært utrolig bra å ha deg her, kommer til å savne deg masse. Du har gitt oss her på tunet sååå mye og er en fantastisk person å ha i nærheten. Gla i deg!

nytt forsøk på oppdateringer

Hver gang du møter gassere er det noe de alltid spør om, nemmlig " inona vaovao?". Det betyr "Er det no nytt?". Her skal du alltid svare, "aaaah, tsy misy vaovao", som betyr "Nei, det er ikke noe nytt". Det sier jeg utrolig mange ganger i løpet av en dag, egentlig ganske morsomt da. Poenget mitt er at jeg ikke kan si det akkurat nå, for jeg har nytt! Det har seg sånn at jeg ble rana i Tana forrige uke... Neida, tuller ikke. Satt fredelig i ei trapp sammen med Jenny da noen stakk av med veska mi. Det skjedde utrolig fort og veska var omtrent oppi fanget mitt da det skjedde. Det var jo ganske udramatisk, ingen kniv, pistol eller truende ord med i bildet, men det kan allikevel skremme en stakkars nordmann. Det var i grunnen mine mest dyrebare ting som ble borte, skulle jo aldri hatt det i veska, men jeg hadde jo ikke planer om å bli rana. Jeg er kanskje litt naiv når det gjelder mennesker, men det skal det bli slutt på nå ja! På tide å innse at det er slemme mennesker overalt her i verden. Det som ble borte er mobilen min (utrolig mye informasjon jeg hadde lagra der..), kameraet mitt (krise!!), mp3 spilleren min (my precious, buhuuu) og penger da. Ikke mye i norsk standard, men det var det beløpet jeg kan leve på i over en uke. Pluss, passet mitt. Men, på en mirakuløs måte fikk jeg det morgenen etter, noen hadde levert det til politiet. Hell i uhell eller no sånt.. Så, ja sinnsykt kjipt! Men, jeg ble ikke skada, og det er jo bare ting. Kom egentlig ganske fort over det, spesielt kjipt med kameraet da...

Ok ,det var det:)

Forresten, beklager fordi jeg ikke skrev mer forrige gang, internett klikka selvfølgelig da jeg hadde planer om de store artikkelene. Skal bli litt deilig å komme til norge der du faktisk bare er ett klikk unna, her trengs det ikke så mange klikk, men det tar tid skal du vite:)

Tilbake til det normale

Nå er det allerede tre uker siden Merethe reiste, det vil si nesten tre uker uten oppdateringer. Nå kommer de, jeg har hele natta på meg, hehe. Legger ut dette bildet spesielt for merethe, savner deg! Det var fantastisk bra å ha deg her, skulle ønske du kunne vært her myyye lengre. Vi snakkes!

Påskeferie:)

I dag, om litt over èn time reiser vi avsted til Tulear. Vil bare si ifra så dere vet hvorfor det igjen blir helt dødt her.
Min kjære familie har vært her en stund nå og de virker veldig fornøyde. De har fått vært med på fattigskolen, barnehjemmet og fått sett mye av byen. Nå kommer vi til feriedelen av oppholdet, stranda! Gleder meg til å reise, skal bli deilig med litt ferie.

Ønsker alle venner og kjente en riktig GOD PÅSKE! Så snakkes vi en gang etter ferien. Jeg er tilbake i Antsirabè den 24 April, håper på litt internettmuligheter før den tid.

Folk kommer og folk gaar

I dag er det mandag og jeg sitter paa en internettkafè i hovedstaden. Etter èn uke borte er det paa tide med litt oppdateringer. Grunnen til at jeg er her er at min kjaere Merethe reiste fra meg i gaar, buhuuu! Hun er vel i Paris naa tenker jeg, savner henne allerede. Men, i dag kommer FAMILIEN MIN!! Eller jeg haaper de kommer... De har bare 50 minutter paa aa finne frem i Paris, det kan jo bli moro aa se om de dukker opp, la oss haape det:)
Som dere vet har jeg vaert i Ihosy den siste uken, hadde hjemmeskole for Alma Küspert. Vi reiste mandag forrige uke og kom tilbake til Antsirabè paa loerdag, soendag reiste vi hit. Det var en grei uke det, skolen gikk ihvertfall veldig bra. Moro aa vare laerer for bare en elev, hehe. Ellers saa var baade jeg og Meretehe litt syke, saa da blir ikke ting saa veldig goey lengre.

Gleder meg saa til min kjaere familie kommer, skal bli saa goey aa vise dem alt! Vi skal paa skikkelig ferie, deilig! Vi reiser til Tulear og Ifaty paa loerdag, hvite strender, her kommer vi!
Naa burde jeg gaa aa handle inn litt kvelds og frokost, de er sikkert sulte naar de kommer. Skal skrive mer naar jeg kommer til Antsirabè. Da skal jeg ogsaa fotelle litt mer om Ihosy og selvfoelgelig legge ut noen bilder!

korsang i kirken

Maria og meg før vi gikk inn i kirka. Maria er kjempeflink i norsk og en fantastisk bra person, veldig glad for at jeg har møtt henne:)

I dag skulle vi egentlig vi reise til Ihosy, men reiser i morgen tidlig i stedet. Jeg hadde derfor glemt at koret vårt "Normal Gospel" skulle synge i ei kirke i dag. Det ble litt stress før vi endelig kom til kirka. Koret til kirka har 15 års jubileum og derfor var det fest. Uansett, da vi kom frem klokken ti, da det egentlig skulle begynne, hadde ikke presten kommet enda... Sånne ting skjer ikke i Norge, men her skjer det ganske ofte i grunnen. Ihvertfall var klokken nesten elleve da vi kunne gå inn i den stappfulle kirken. Men det var ikke bare bare å gå inn, det var så varmt! Ganske lita kirke, lavt under taket og ingen vinduer, bare små luftehull av ubetydeilg virkning. Vi satt å vifta febrilsk med sangarkene for ikke å forgå. Etter første sangen kom talen, da var det bare å gå ut. Det er normalt her, heldigvis er det lov siden en gudtsjtjenste alltid varer tre timer. Utenfor kirkene her er det ofte boder hvor de selger godterier og andre forfriskninger, ganske genialt i grunnen. Det gjør det litt mer attraktivt for ungene også.

Da vi skulle starte med andre sangen hadde store deler av koret vårt allerede gått fordi alt var så forsinket, nei, vi gjorde nok ikke akkurat et fantastisk inntrykk i dag.. Jaja, ikke så farlig. Da sangen var ferdig var det kollekt, og etter den gikk vi. Det er lov, du får lov til å gå etter at du har gitt penger. Greit for meg, jeg var sååååå varm og mistenkelig lik en tomat i trynet. Det var fantastisk deilig å komme ut da ja:) Bildet er av kirka, rett før vi skal inn, lite visste vi om varmen og den dårlige lufta som snart skulle slå imot oss.

Resten av dagen spilte vi volley, i tre timer som vanlig, elsker volley! Kvelden har vi brukt på snakking, spising og psykisk klargjøring av Ihosy-turen. Har aldri vært i Ihosy, så jeg geder meg! Blir desverre ingen aktiviteter her da denne uka, men det overlever dere vel, hehe. Samme gjelder mail, jeg blir ikke å få tak i denne uka. Vel, da snakkes vi!

Lørdag

Her ser dere Merethe, Jenny og meg på den fisefine restauranten "Le Trianon", vel den er ikke finesfin, men det er ikke akkurat der den normale gasseren henger. Her gikk vi altså å spiste kvelds på lørdag, alle iført skjørt og store smil. Det ble god mat og til og med dessert, uheldigvis hadde de ikke nok sjokolade mousse til oss alle...
Tidligere på dagen gikk vi på markedet, så langt inni som mulig. Der var de ikke fullt så vant til at hvitinger kom tuslende. Vårt mål for turen var å kjøpe sukkerrør og vi gikk derfor til innkjøp av to stooooore kniver. Man må jo ha skikkelige redskaper! Vi fant ikke sukkerør, men knivene gjorde opp for den lange turen blant alle slags grønnsaker, tørka fisk og innvollene som dingler rundt omkring i bodene. Kan jo kanskje nevne at det var lørdagsmarkedet vi gikk på, på en lørdag. Lover deg, da er det sinnsykt med mennesker der. Folk som kjøper, pruter og ikke minst selger alt mellom himmel og jord. Det er i grunnen kjempegøy å gå rundt å se på livet. De fleste synes også det er stas når det kommer noen hvitinger og slår av en liten prat på gassisk, det er ikke mye som skal til for å gjøre inntrykk.
Ettter å ha fyllt magesekken med delikatesser fra det gassiske/franske kjøkkenet gikk vi oss en tur langs avenuen. Vi satt oss på en benk og studerte folkelivet mens maten sakte men sikkert sank ned på plass. Det ble en kjempefin kveld som absolutt vil bli gjentatt.

neste år = LONDON!!!

Ja, det er sant! Neste år skal jeg jobbe og bo i Lonodon. De som kjenner meg vet at jeg har vært svak for landet og dets aksent over lang tid. Jobben er som i år ettåring for NMS. Jeg skal jobbe i et team med fire andre nordmenn. Jeg er veldig veldig spent og ser veldig frem til det.

Som mange vet har jeg prøvd hardt på å få bli her på Madagaskar enda ett år. Jeg trives godt her og har veldig lyst til å fortsette arbeidet på fattigskolen, men det var ikke så lett å få fortsette. Etter noen mailer med NMS spurte de om jeg var interessert i London, og det er jeg jo, så jeg sa ja:) Vel, da blir det London, og jeg er veldig fornøyd, men det blir forferdelig trist å forlate alle her. Heldigvis har jeg ganske lenge igjen.

Tiden går

Nå har det gått noen dager siden forrige oppdatering, grunnene er mange, men det er det kjedelig å gå inn på. I grunnen er det ikke så mye som har skjedd, dagene har i grunnen gått sin vante gang og det har vært ganske så deilig. Vi har hatt kor, gått på markedet, spist på restaurant, spilt volley og gått på maredet igjen. Vi liker oss der. Merethe, Jenny og jeg gikk rundt på det store markedet (tsena asabotsy) i tre timer her om dagen. Det var moro, gikk plasser vi aldri hadde vært før. Merethe hadde virkelig storshopping. Det ble vaffeljern( se bildet), genser, sko og ikke minst sukkerrør. Det var noe hushjelen vår mente var veldig morsom, hun kalte oss unger og lo som bare det da vi satt og tygga på det bambuslignende røret, Det var første gang jeg smakte sukkerrør, det var skikkelig godt!

Jeg har det veldig bra for tiden jeg, men gruer meg veldig til Merethe reiser, det blir fryktelig trist. Det som er bra er at dagen etter at hun har reist kommer mamma, pappa og søstera mi, Monica. Det blir stas det:) Det er bare ti dager til de er her!
På søndag (eller mandag) reiser jeg og Merethe til Ihosy, der skal vi på hjemmeskole til familien Küspert, det blir bra. Da skal jeg være lærer, hehe, det blir moro. Så, neste uke blir det dødt her på bloggen, håper dere overlever!.

Dagen i dag

Har fått noen positive tilbakemeldinger på at det ofte er no nytt her, da blir jeg veldig glad. Vil gjerne prøve å holde oppe effektiviteten så jeg skriver litt i dag også. Det har egentlig ikke skjedd noe unormalt, dagen har faktisk vært veldig normal. Den startet med vanlig frokost, dvs yoghurt. Etter det gikk jeg mot fattigskolen. Jeg var ikke kommer langt nedi gata før jeg hørte noen barnestemmer rope etter meg. Da var det noen av gutta i klassen som gjemte seg bak trærne nedover. Jeg sprang etter dem, alltid populært det, både for dem og den normale gasseren på gata. Blir alltid godt mottatt av ungene når jeg kommer. Pleier å sitte der med de til skolen starter, de er så herlige! I det siste har jeg begynt å få selskap på vei hjem også. De tar meg i hånda og så rusler vi hjemover sammen, det er så koselig, gruer meg fælt til å flytte fra dem.

Etter fattigskolen var det tid for å ha engelsk med småtrinnet, alltid like moro. Det er den eneste faste timen jeg har i uka, så jeg prøver å gjøre den bra. Resten av skoledagen fløy avsted.
Klokken to hadde jeg møte med han som skal være sjåfør for meg og familien i påska, nå er det ikke lenge til de kommer!! Etter det gikk jeg og Merethe for å fylle kjøleskapet, og fullt ble det:) Da det var gjort var det speider. Der fikk de i oppgave å lage bål og koke vann for å få et merke, veldig populært. Gøy med speider!

Nå sitter jeg her, og dette var en vanlig dag i livet mitt på Madagasker.

Her ser dere en av de mange herlige ungene jeg er sp heldige å få jobbe med tre dager i uka:)

Se så fiiiint!!

Vil bare vise dere hvor fint jeg har det her! Tok dette på vei ned fra Tritriva, kanskje skjønner folk at jeg ikke savner snøen no særlig:)

Barskinger møter barskinger

La meg fortelle litt mer om vår tur til Tritriva, det var vel egentlig det morsomste. Da vi sto på toppen så vi på veien laaangt der nede at veien var full av mennesker. Vi tenkte ikke så mye over det i grunnen. Det var da vi var klare for hjemturen at vi fikk høre at det var soldater på jogge/gåtur som kom mot oss, det var kjempemange! Vi tipper på en tre-fire hundre, det var helt sinnsykt! De kom imot oss på den dårligste delen av veien hvor vi ikke kunne sykle fort og de dekka hele grusveien. Da vi så dem komme mot oss var vi ikke helt sikre på om vi skulle gjemme oss, sykle eller bare stå fint på siden. Merethe var veldig for det første forslaget, men det var i grunnen ingen steder vi kunne gjemme oss. Vi bestemte oss for å hoppe i det, ta tyren ved hornene, jeg først. Litt småredd og ustø på den rullende grusen nærmet vi oss soldatgjengen. Ja du kan tro det ble oppstyr da de tre hvite jentene var midt inni soldatgjengen. Det var applaus og "mon cherie" fra alle kanter, det var ikke bare varmen som laga rødfargen i ansiktet da nei. Heldige meg fikk åpen vei, alle gikk pent til side mens de klappa og hilste. Jeg lå litt foran de andre og derfor ble ikke de sett med en gang. Alle soldatene snudde seg etter den første hvitingen og så ikke at det kom to til, hehe, det tok litt tid for dem å komme gjennom mengden av barske gassere ja, hehe. Lover dere, dette kommer vi alltid til å huske, det må i grunnen bare oppleves.
Her ser dere den sportye jentetrioen som la ut på tur på lørdag (i går). Bildet ble tatt da vi endelig hadde nådd toppen og kunne ta frem nistepakkene og kunne ta en velfortjentpause under trærne.

Høydetrening

I dag var det tid for litt ekstra hard trening, med faktor 30, stor vannflaske og sykler la vi ut på vår ekspedisjon, Lac Tritriva! Dere har sikkert lest på Sindres blogg, der finner dere flere bilder derfra og mer info om plassen, så slipper jeg å skrive så mye.
De utvalgte til denne store styrkeprøven var Merethe, meg og Jenny, som er besøkende datter og medlem av familien Johanssen. Det var rundt klokken ni at vi satte oss på syklene og raste avsted, hvor lang tid vi brukte opp trenger vi ikke å gå inn på, jeg kan si: laaaaaaange oppoverbakker. De som følger litt med på det jeg skriver vet jo litt om vårt forhold til trening og kan dermed regne seg frem til at det tok en stund:) Men, vi var bestemt på en kosetur, ikke sånn pes pes. Det er jo litt vanskelig å bare kose seg når sola steiker nådeløst ned på oss der vi tråkker slitne oppover grusbakkene for å se på et vann vi ikke kan bade i. Men, vi klarte det og vi er veeeldig stolte, jeg er ihvertfall det! En annen ting er den fantastiske naturen og ikke minst utsikten da vi endelig kunne parkere syklene og slenge oss i skyggen på toppen.
Det at det var spekket med oppoverbakker mot fjellet gjør jo hjemturen nokså grei, da suste vi avsted og så skikkelig spreke ut. Da vi kom tilbake til tunet var det ubeskrivelig godt med en kald dusj, en liten høneblund og litt firkløver som premie, lenge leve norsk sjokolade!

Sooool!

Som alle vet så har Madagaskar klengenavnet "solskinnsøya". Vel, i dag hadde vi tenkt å dra litt nytte av sola og få litt farge på våre hvite kropper. Etter litt overtalelse fra min side gikk vi bort på hotell Thermes for å teste ut solsengene og bassenget. Det var deilig å ligge der å kjenne varmen og ikke minst stupe ut i det kalde vannet, herlig! Det var ikke så lenge vi lå der til bruning, kanskje to timer, men farge ble det!! Merethe var knallrød allerede da vi gik derfra, dere kan jo tenke deg hvordan hun ser ut nå. Kloke meg tenkte at jeg er jo vant til sol, trenger ikke såååå mye solkrem, tok feil jeg... Begge to er nå helt ufattelig røde og jeg kan love deg at det er ganske smertefullt å sitte å skrive. Det er helst fremsiden som har fått lide, ryggen skal vi svi en annen dag:)

Ellers har vi vært flinke i dag, vi har spilt volley. Merethe spilte vel to timer og jeg tre. Det som var litt ille i dag var at det aldri ble overskyet slik det pleier, så vi spilte i steikende sol. Det var så varmt!! Fikk nok forbrent noen kalorier ja. I morgen så fortsetter vi vår aktive hverdag med sykkeltur til Tritriva. Det er ganske langt og ganske så mange oppoverbbakker, jaaa! Skal fortelle mer om det i morgen. Til da, ha det bra!

Basket på tunet

Det er i grunnen mest volleyball det går i her på tunet, ihvertfall som jeg er med på. Men av og til så er gutta her og spiller basket, for eksempel med Rado som er misjonær. I dag skulle de det og jeg tenkte at da vil jeg ta bilde! Fant fort ut at det er veldig vanskelig å ta bilder av folk som løper rundt og hopper i ett sett, nei det ble ikke mange blinkskuddene akkurat. I det jeg hadde trykke på knappen var de for lengst på bakken igjen.
I morgen er det volley, da kan jeg også få letta litt på skinka, det har jeg godt av. Trøster meg med at alle de som ikke kjenner meg så godt har et inntrykk av at jeg er ganske så sporty, det tar jeg virkelig til meg som et kompliment, hehe:) Heldigvis er vi to av samme slag her fo tiden, i love you merethe!

Skal prøve å ta litt bilder fra volleyen i morgen. Ellers er planen for morgendagen fattigskole og kanskje en tur på et eller annet hotell for å jobbe videre med rødfargen til Merethe.

Merethes utvalgte

Her er noen av bildene Merethe tok da hun var i Fandriana, jeg gikk virkelig glipp av noe ser jeg nå. Det er mye fint å se her på Madagaskar! ( Det var mens Merethe tok disse bildene at hun fikk den fine farge, en liten rettelse, hun hadde IKKE solkrem )

Hvit hud + sol = tomat!

Her ser dere åssen Merethe så ut da hun kom tilbake fra Fandriana. Hun gikk seg en laaang tur, selvfølgelig uten nok solkrem, hehe. Sånn går det når ikke jeg er i nærheten for å mase på henne.
Hun har tatt mange fine bilder, dere skal få se noen av dem.

Dagen min i dag har bestått av fattigskolen, kor, kveldsmat hos familien Johanssen og en liten spasertur langs hovedgata her i Antsirabe. Får nesten litt hjemlengsel av å gå der og det er ikke på grunn av palmene. Det er rånegata hvor bilene brifer med både bil og anlegg, just som i Lyngdal:)

Rusleturer

Det er ofte vi her på tunet føler for trangen til å strekke på beina også utenfor tunet. Noen står opp med solen for å få litt fred og ro samtidig som det bilr en god start på dagen. Andre (som meg) liker å tusle lags gatene når mørket har falt over byen og gatene er litt mer folketomme. Vil du gå tur på dagen så er det varmt, mange tiggere og ikke minst pusse pousse menn som gjerne tar deg en tur for noen småpenger. Spaserturer her kan ikke sammenlignes med turer hjemme. Jeg kommer til å både være glad og trist når jeg kommer hjem og alltid får gå i fred.
Bildet er av meg og Martha, norges siste internatbarn på madagaskar. Vi går ofte en tur sammen, det er så koselig det. Martha går i tiende klasse og er en av mine mange småsøsken her på tunet:)

Fandriana og litt mer

Det er tirsdag morgen, internett er svært så ustabilt etter tordenvær på søndag. Tordenvær i Norge kan ikke måle seg med tordenvær her, det er sikkert. Uansett, jeg kom til Antsirabè i går, uten Merethe... Hun fant seg en gammel flamme og klarte ikke å reise, neida:) Vi var der bare fra lørdag, så hun følte for å være der litt lengre siden hun bodde der seks måneder i fjor. Jeg har jo en jobb å gjøre her, så jeg dro. Vet ikke om hun kommer i dag eller i morgen. Hun har kameraet mitt, så det får bli litt bilder når hun kommer.

Tiden går veldig fort nå! Det er jo bare litt over tre måneder til jeg reiser, det er ikke lenge. Tiden kommer til å suse avsted. Nå er Merethe her, degen etter at hun har reist kommer mor,far og søster, hurra! De blir her i tre uker, da blir det noe reising. Etter det reiser jeg til Mahajanga for igjen å prøve lykken når det gjelder turnè med Shalom båten. Så kommer 17 mai, med det følger det mye jobb. Etter 17 mai er det jo bare avslutninger og pakking før tunet tømmes for folk 20 Juni, TRIST! Jeg reiser ikke 20 juni, har ikke helt bestemt meg for når enda, liker å få skikkelige avslutninger. Dessuten har jeg bursdag 29, hadde jo vært gøy å feiret den her, så vi får se.

Nå må jeg gå å gjøre noe fornuftig:)

Minner

Siden Merethe tok plass ved siden av meg i dobbeltsenga har det blitt mye mimring. Etter tre år på internatskole er det mange morsomme historier som sitter igjen. Det har blitt mange sene kvelder og mye latter. Koselig å ha noen i leiligheten etter at Karianne dro i desember.
Dagene har også blitt fylt med shopping på markedet, kor og volleyball. I dag, om 20 min, reiser vi til Fandriana. Det skal jeg få ta en del i Merethe's minner. Det var der hun bodde i fjor da hun gikk på Hald. I år er det fire jenter der, så det blir en skikkelig jentegjeng nå. Skal nok fortelle dere åssen det ble:)

Vi får sitte på med Anders Rønningen i dag, men på veien tilbake blir det taxi-brousse, herlig! Hehe, det er ganske moro egentlig da.

Da kommer det mer om noen dager!