As some of you might remember me and some others had a period where Shakespeare was all we talked about. Sitting here I suddenly remembered a quote, but I don't remember where it's from. It goes like this: "Take him and cut him out in little stars,
And he will make the face of heaven so fine,
That all the world will be in love with night
and pay no worship to the garish sun"
I was looking at some blogs and found this. This is all the missionaries that ended their period at Madagascar this year. I'm sitting on the roof of the car with Kristian on my lap. 
It's sunday, tomorrow I'll be back at work. But I've had such a great weekend!! I just have to tell you about it.
As you all know I work at "Tinfos Jernverk". I never got to capture my cool "cleaning "car on camera, disappointing but true. To make it up to you I have this fabulous picture of me and my favourite hang-out place.
Her ser dere Maria og meg, du har sett bilde av oss før, men det ble tatt på Madagaskar. Dette bildet ble tatt på lørdag! Joda, hun er i Norge, det har hun vært siden slutten av mai. Hun bor i trondheim nå, men skal på en tur fra august til desember. Når hun da returnerer til Norge så flytter hun hit til landet og det er jeg veldig, veldig glad for:)
Forrige uke hadde vi besøk av mine herlige tantebarn. Da var det bare å grave dypt etter ekstra energi etter lange dager på jobb. Bildet ble tatt på torsdag tror jeg, da var vi å bowlet og etter ble det selvfølgeli is!!! Må kanskje nevne at Adrian slo meg med 2 poeng, men det var så vidt.. (til mitt forsvar, han hadde grind på, hehe) Vi hadde det veldig gøy. 
Her ser dere jeg og tanteungene mine, Benedikte og Adrian, det var da jeg landet på søndag. De sto og ventet med norske flagg, tusen takk for det:) Kjempeglad i dere!På torsdag kommer jeg på besøk, da har både jeg og Benedikte bursdag!!
Som de fleste har fått med seg har jeg jobbet på fattigskolen siden nyttår. Det er en skole som blir drevet av frivillige lærere gjonneom FLM, altså Fiangonana Lotherana Malagasy som er den gassiske statskirken. Det er tre gassiske lærere og Laila Razakandriana som er faste lærere + meg da. På bildet over ser dere meg i aksjon, ser jeg ut som en misjonær eller, hehe:)
Som dere vet var min kjære familie på besøk i påsken. Her ser dere to bilder fra resisen vi hadde her på Madagaskar. Bildet av meg om pappaen min er tatt i Ranomafana, altså regskogen. Bildet av Monica ble tatt da vi var på tur med piroger. Var en dagstur der vi tok båt til en landsby, eller på stranden ved en landsby og hadde piknik der. Det be en veldig bra dag. Det ble mye bilkjøring, men jeg tror nok de synes det var verdt det, eller hva? Det var jo litt trist da de reiste, men jeg forlater jo hjemmet mitt her om to måneder. det er ikke akkurat lenge nei. Nei, nå er det sent, er klar for senga. I morgen tidlig er det jobb på fattigskolen. Vi skla faktisk ha utdeling av klær i morgen, alle ungene skal få noen klesplagg. Det blir stadig kaldere her nå, må kle oss godt om kvelden. Men, det er heldigvis enda godt og varmt om dagen, HURRA for det. Er absolutt et sommermenneske. Jaja, god natt!
Nå er det allerede tre uker siden Merethe reiste, det vil si nesten tre uker uten oppdateringer. Nå kommer de, jeg har hele natta på meg, hehe. Legger ut dette bildet spesielt for merethe, savner deg! Det var fantastisk bra å ha deg her, skulle ønske du kunne vært her myyye lengre. Vi snakkes!
Maria og meg før vi gikk inn i kirka. Maria er kjempeflink i norsk og en fantastisk bra person, veldig glad for at jeg har møtt henne:)
Her ser dere Merethe, Jenny og meg på den fisefine restauranten "Le Trianon", vel den er ikke finesfin, men det er ikke akkurat der den normale gasseren henger. Her gikk vi altså å spiste kvelds på lørdag, alle iført skjørt og store smil. Det ble god mat og til og med dessert, uheldigvis hadde de ikke nok sjokolade mousse til oss alle... 
Ettter å ha fyllt magesekken med delikatesser fra det gassiske/franske kjøkkenet gikk vi oss en tur langs avenuen. Vi satt oss på en benk og studerte folkelivet mens maten sakte men sikkert sank ned på plass. Det ble en kjempefin kveld som absolutt vil bli gjentatt.
Ja, det er sant! Neste år skal jeg jobbe og bo i Lonodon. De som kjenner meg vet at jeg har vært svak for landet og dets aksent over lang tid. Jobben er som i år ettåring for NMS. Jeg skal jobbe i et team med fire andre nordmenn. Jeg er veldig veldig spent og ser veldig frem til det. 
Har fått noen positive tilbakemeldinger på at det ofte er no nytt her, da blir jeg veldig glad. Vil gjerne prøve å holde oppe effektiviteten så jeg skriver litt i dag også. Det har egentlig ikke skjedd noe unormalt, dagen har faktisk vært veldig normal. Den startet med vanlig frokost, dvs yoghurt. Etter det gikk jeg mot fattigskolen. Jeg var ikke kommer langt nedi gata før jeg hørte noen barnestemmer rope etter meg. Da var det noen av gutta i klassen som gjemte seg bak trærne nedover. Jeg sprang etter dem, alltid populært det, både for dem og den normale gasseren på gata. Blir alltid godt mottatt av ungene når jeg kommer. Pleier å sitte der med de til skolen starter, de er så herlige! I det siste har jeg begynt å få selskap på vei hjem også. De tar meg i hånda og så rusler vi hjemover sammen, det er så koselig, gruer meg fælt til å flytte fra dem. 
Her ser dere en av de mange herlige ungene jeg er sp heldige å få jobbe med tre dager i uka:)
La meg fortelle litt mer om vår tur til Tritriva, det var vel egentlig det morsomste. Da vi sto på toppen så vi på veien laaangt der nede at veien var full av mennesker. Vi tenkte ikke så mye over det i grunnen. Det var da vi var klare for hjemturen at vi fikk høre at det var soldater på jogge/gåtur som kom mot oss, det var kjempemange! Vi tipper på en tre-fire hundre, det var helt sinnsykt! De kom imot oss på den dårligste delen av veien hvor vi ikke kunne sykle fort og de dekka hele grusveien. Da vi så dem komme mot oss var vi ikke helt sikre på om vi skulle gjemme oss, sykle eller bare stå fint på siden. Merethe var veldig for det første forslaget, men det var i grunnen ingen steder vi kunne gjemme oss. Vi bestemte oss for å hoppe i det, ta tyren ved hornene, jeg først. Litt småredd og ustø på den rullende grusen nærmet vi oss soldatgjengen. Ja du kan tro det ble oppstyr da de tre hvite jentene var midt inni soldatgjengen. Det var applaus og "mon cherie" fra alle kanter, det var ikke bare varmen som laga rødfargen i ansiktet da nei. Heldige meg fikk åpen vei, alle gikk pent til side mens de klappa og hilste. Jeg lå litt foran de andre og derfor ble ikke de sett med en gang. Alle soldatene snudde seg etter den første hvitingen og så ikke at det kom to til, hehe, det tok litt tid for dem å komme gjennom mengden av barske gassere ja, hehe. Lover dere, dette kommer vi alltid til å huske, det må i grunnen bare oppleves. 
Her ser dere den sportye jentetrioen som la ut på tur på lørdag (i går). Bildet ble tatt da vi endelig hadde nådd toppen og kunne ta frem nistepakkene og kunne ta en velfortjentpause under trærne.
I dag var det tid for litt ekstra hard trening, med faktor 30, stor vannflaske og sykler la vi ut på vår ekspedisjon, Lac Tritriva! Dere har sikkert lest på Sindres blogg, der finner dere flere bilder derfra og mer info om plassen, så slipper jeg å skrive så mye. 
Som alle vet så har Madagaskar klengenavnet "solskinnsøya". Vel, i dag hadde vi tenkt å dra litt nytte av sola og få litt farge på våre hvite kropper. Etter litt overtalelse fra min side gikk vi bort på hotell Thermes for å teste ut solsengene og bassenget. Det var deilig å ligge der å kjenne varmen og ikke minst stupe ut i det kalde vannet, herlig! Det var ikke så lenge vi lå der til bruning, kanskje to timer, men farge ble det!! Merethe var knallrød allerede da vi gik derfra, dere kan jo tenke deg hvordan hun ser ut nå. Kloke meg tenkte at jeg er jo vant til sol, trenger ikke såååå mye solkrem, tok feil jeg... Begge to er nå helt ufattelig røde og jeg kan love deg at det er ganske smertefullt å sitte å skrive. Det er helst fremsiden som har fått lide, ryggen skal vi svi en annen dag:)
Det er i grunnen mest volleyball det går i her på tunet, ihvertfall som jeg er med på. Men av og til så er gutta her og spiller basket, for eksempel med Rado som er misjonær. I dag skulle de det og jeg tenkte at da vil jeg ta bilde! Fant fort ut at det er veldig vanskelig å ta bilder av folk som løper rundt og hopper i ett sett, nei det ble ikke mange blinkskuddene akkurat. I det jeg hadde trykke på knappen var de for lengst på bakken igjen. 
Her ser dere åssen Merethe så ut da hun kom tilbake fra Fandriana. Hun gikk seg en laaang tur, selvfølgelig uten nok solkrem, hehe. Sånn går det når ikke jeg er i nærheten for å mase på henne.
Har lenge sagt at jeg skal skrive litt om den nye jobben, men det har jeg ikke gjort enda. Tenkte jeg skulle skulle skrive litt nå, bare sånn så folk vet hva jeg gjør for tiden. Jeg jobber altså på fattigskolen, der jobber jeg sammen med noen gassiske damer og den norkse misjonæren Laila Razakandriana. Det er en skole med litt forskjellige tilbud, men der hvor jeg er med går det ut på lese og skrive opplæring + bibelundervisning for fattige. Her snakker vi virkelig fattige, de som ikke har råd til å gå på skole og mange av dem er tiggere. Det er barn i alle aldre, den minste er vel tre år, mens de eldste er 17. Når de blir 18 går de over i voksenklassen. Arbeidet drives av FLM (fiangonana lotherana malagasy) som er kirken og NMS, det blir drevet av støtte fra Norge (så det er bare til å være med å gi, hehe). 
Den ene dagen i Mahajanga fikk jeg være med Landy Bakke (misjonær) ut på landsbygda hvor hun driver bibelundervisning. De som bor der har svært liten kunnskap om bibelen så det er veldig viktig arbeid hun driver. Det er mange muslimer i Mahajanga og det er flere moskeèr. 
For de som ikke vet det så har jeg planer om å satse på en karriere som sykepleier, bra hva? Ihvertfall, siden det ikke ble båttur på stålesen jenta, så fikk jeg lov til å henge litt på det lutherske sykehuset i Mahajanga. Anne Kristin Skjold er lege og fikk defor fiksa det slik at jeg kunne bli med på en operasjon. For spesielt interesserte kan jeg si at operasjonen gik ut på å feste urinlederen tli tykktarmen, tror det var det. Ihvertfall fikk jeg god tilskuerplass ved siden av legene, jeg lover deg, mye blod og innvoller, hehe. Det var spennende, mest fordi jeg ikke hadde peiling på om jeg ville gå i bakken da de kuttet i vei innover i demen på bordet. Men, jeg fant ut at jeg takler det fint, så da skal jeg klare meg som sykepleier. Greit å vite, hehe. 
Fra Antsirabè til Tana, hovedstaden, tok jeg Taxi Brousse. For dere som ikke vet hva det er kan jeg si at det er kollektivtraffikken her. Minibusser, stappet med folk, dyr og med gassisk musikk dundrene ut av høytalerene. Kan også nevne at de absolutt ikke er konstruert for lange utlendinger, det er en kunst å holde bena våkne under turen. Men, noen ganger er det helt greit, og det var det denne gangen. Du treffer alltd noen du kan prate med og da går de tre timene ganske fort.
Har nå returnert etter å ha vært to uker i Mahajanga hos familien Skjold som består av Sven, Anne Kristin og barna Maria (7år) og Kristian (5år). Den ene uken skulle jeg være lærer for Maria som går i andre klasse, den andre uka skulle jeg på turnè med Shalom båten. Men sånn skulle det ikke bli... Ute på bøljan blå var det syklon og da kunne ikke Kristin få leke misjonær på landsbyga. Men, oppholdet har vært veldig bra så jeg har absolutt ting å fortelle:) Tror jeg deler det opp litt med tanke på internett hastigheten her, dette blir bra! Bildet viser Maria og Kristian rett før et av de mange badene vi tok i løpet av tiden jeg var der. Det kommer jeg virkelig til å savne.
